| Alban Butler, detail from an engraving by J.W. Cook, 18th century. Courtesy of the Mary Evans Picture Library |
Alban Butler ble født den 24. oktober 1710 i Appletree i Northamptonshire i England. Han var katolikk, og sammen med biskop Richard Challoner (1691-1781), apostolisk vikar av London-distriktet, regnes han som en av de to mest prominente katolske studentene på begynnelsen av 1700-tallet, da utsiktene for engelske katolikker var på det laveste. Etter farens død i 1712 ble han sendt til den berømte Dame Alice's School i Fernyhalgh i Lancashire. Derfra ble han mens han fortsatt var ung overført til det engelske kollegiet i Douai i Flandern i Frankrike, nå i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais på grensen til Belgia.
Der gjennomgikk han hele kurset og ble presteviet i 1734. Han hadde allerede fått ry for ekstraordinær flid og orden, og han ble bedt om å bli værende på kollegiet som professor, først i filosofi og deretter i teologi. Hans kjennskap til moderne og gamle språk gjorde ham spesielt godt egnet til å skrive sitt klassiske verk om helgener, den berømte samlingen The Lives of the Saints. Han assisterte også biskop Richard Challoner i hans arbeid med Memoirs of Missionary Priests (1741-42), standardverket om martyriene i den elisabethanske perioden.
I 1745 ble Alban Butler valgt til å følge jarlen av Shrewsbury og hans to brødre, James og Thomas Talbot, begge senere biskoper, på en reise gjennom Europa. Da han kom tilbake, arbeidet han en tid som misjonsprest i grevskapet Staffordshire, og han hadde også flere stillinger som lærer for unge katolske adelsmenn. Han ble kapellan for hertugen av Norfolk, og han fulgte hertugens nevø Edward Howard til Paris som lærer.
Mens han bodde i Paris, fullførte han verket Lives of the Saints, best kjent som Butler's Lives of the Saints, som han hadde arbeidet med i nesten tretti år. Det ble publisert anonymt i London i fire bind i perioden 1756-59 som The Lives of the Fathers, Martyrs, and Other Principal Saints. Verket inneholder rundt 1.600 helgenbiografier og er en fremragende kilde for hagiografisk materiale. Butlers formål var oppbyggelse for leseren, derfor var han mindre opptatt av å skjelne mellom fakta og legende.
Verket ble tidlig på 1900-tallet revidert av p. Herbert Thurston SJ. Da hans død avbrøt arbeidet med den andre revisjonen, tok den kjente engelske vitenskapsmannen og hagiografen Donald Attwater på seg det massive arbeidet. Han brukte et tiår på forskning og redigering, og den reviderte utgaven i fire bind under tittelen Butler's Lives of the Saints ble utgitt i 1956. Nye opptrykk av denne utgaven er fortsatt tilgjengelig, og boken forblir en av de mest populære og leste hagiografiske referansene.
I 1766 ble stillingen som president for det engelske seminaret i Saint-Omer i Frankrike ledig da Thomas Talbot ble utnevnt til biskop. Alban Butler ble utnevnt til å etterfølge sin tidligere elev. Kollegiet hadde tidligere tilhørt jesuittene, men var blitt overlevert til sekulargeistligheten av den franske regjeringen da jesuittordenen ble forvist fra Frankrike. Myndighetene i Douai aksepterte kollegiet for å redde det fra konfiskering, men forutsetningen var at det skulle gis tilbake til de opprinnelige eierne når dette ble mulig. Men jesuittene motsatte seg deres overtakelse, og Alban Butler nølte med å ta på seg stillingen som president. Men etter å søkt råd hos biskopene av Amiens og Boulogne fikk han klar beskjed om at han kunne akseptere stillingen med god samvittighet. Få år senere fikk jesuittordenens oppløsning slutt på enhver tvil om saken.
Til sin skuffelse fikk Butler ikke mye tid til vitenskapelig arbeid, for hans ry var så stort at ikke mindre enn fire biskoper, av Arras, Boulogne, Saint-Omer og Ypres, kontinuerlig søkte hans råd og utstyrte ham med fakulteter som generalvikar.
Alban Butler døde i sin stilling den 15. mai 1773 i Saint-Omer. Han ble gravlagt i sognekirken Saint-Denis tvers overfor det engelske kollegiet i Saint-Omer. Siden Den franske revolusjon har imidlertid alle spor av hans grav forsvunnet.