Den hellige Alexander av Fiesole ( -590)

Den hellige Alexander (it: Alessandro; gr: Alexandros; Αλεξανδρος) levde på 500-tallet i Fiesole (Fesula) ved Firenze i Etruria, nå regionen Toscana i Midt-Italia. Han ble født i byen og kom fra en adelig familie. Da han ble voksen, gikk han i Kirkens tjeneste i katedralen, hvor han ble utnevnt til erkediakon av biskop Letus (it: Leto). Da Letus døde, ble Alexander valgt til biskop av sin hjemby, innsatt og tatt med til Roma for å motta bispevielsen av paven.

Tilbake i Fiesole begynte han sin gjerning med stor iver, men sto overfor store vanskeligheter. Kirken i Fiesole, som tidligere hadde vært utsatt for plyndring og ødeleggelse, led på den tiden sterkt under misbruket fra føydalherrene i Fiesole, som hadde fratatt kirken alle dens eiendeler og redusert den til absolutt fattigdom.

Biskop Alexander dro da nordover til Pavia og langobardenes konge Authari (584-90). Der ble han mottatt med store æresbevisninger av kongen og hans gemalinne, den salige Theodelinda av Lombardia (ca 570-627), tidligere bayersk prinsesse. Kongen stadfestet hans og hans etterfølgeres eiendomsrett til de eiendommene som var beslaglagt, og i tillegg ga han ham med storsinnet velvilje Kirken eiendomsretten til Castrum di Fiesole og Castrum di Monteloro i Val di Sieci. [Bollandistene, som mener at Alexander levde mye senere, sier at gavene ble gitt av den senere keiser Lothar I (840-55) som var kronet av sin far til medkeiser og konge av Italia i 817 og kom til Italia i 823.]

Da Alexanders fiender fikk høre hva som var skjedd i Pavia, ergret seg over dette og bestemte seg for å rydde ham av veien. Dette forsettet gjennomførte de også da han var på tilbakereisen, da de la seg på lur etter ham og løp ham i møte med det påskudd å skulle gratulere ham. De ventet ved bredden av elven Reno ikke langt fra Bologna, hvor de lot som om de ville hjelpe ham over elven. I stedet kastet de ham i en bakevje av strømmen, hvor han druknet. Det var den 6. juni 590 eller 823.

Hans ledsagere brakte hans legeme tilbake til Fiesole for å gravlegges i katedralen, som da lå utenfor byen, ved foten av åsen. Men ved guddommelig inspirasjon ble hans legeme båret innenfor murene og gravlagt i en kirke som var bygd der på ruinene av et hedensk tempel og viet til St. Peter i Jerusalem (San Pietro in Gerusalemme). Kort tid senere var det noen som mot biskop Romanus' (Alexanders etterfølgers) vilje lette etter gull i kirkekjelleren, vanhelliget de Alexanders grav, men de fant at hans legeme utstedte en slik glød at de flyktet i panikk og døde av skrekk og redsel.

Den adelen som var årsaken til hans død, begynte å ære ham som helgen og martyr på grunn av helligheten i hans liv og de miraklene som skjedde etter hans død, og kirken hvor hans legeme lå, ble vigslet til ham og fikk tittelen basilika. Hans relikvier ble den 25. mars 1580 omsluttet av en fin marmorsarkofag, som ble bygd av biskop Francesco Cattani da Diacceto. Til hans ære ble sognekirken i Incisa i Val d'Arno grunnlagt.

Hans minnedag som martyr i Martyrologium Romanum er 6. juni. Bollandistene mener at han levde mye senere og setter hans dødsår til 841. Bispelisten for Fiesole har Letus på 800-tallet og deretter Alexander (d. 823).