70. Den salige Alexius Kim Si-u, også kalt Si-hoe eller Si-u-jae, koreansk legmann, ble født i 1782 i Cheongyang i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han kom fra en adelsfamilie. Han var snill og vennlig av natur og var intelligent. Han kunne ikke gifte seg, for den høyre siden av hans kropp var lammet. Han var også fattig, ettersom det var vanskelig for ham å arbeide med hans fysiske tilstand.
Tidlig i livet aksepterte Alexius Kim den katolske tro som spredte seg til hans hjemby på den tiden. Han levde et trofast liv som katolikk og underviste sin søster i den katolske lære. Når han kunne, pleide han å forklare doktrinen til medkatolikker, og han prøvde å forkynne evangeliet til ikke-troende. Ettersom han var fattig, måtte han noen ganger leve på veldedighet fra medkatolikker. Han transkriberte ofte de religiøse bøkene med sin venstre hånd og delte dem ut til de troende. På denne måten kunne han tjene litt penger.
Senere forlot Alexius Kim sin hjemby for å flytte til en kristen landsby i Meorusan i Jinbo (nå: Posan-dong i Seokbo-myeon i Yeongyang-gun i Gyeongbuk). En dag under Eulhae-forfølgelsen tidlig i 1815, invaderte politiet landsbyen og arresterte alle katolikkene unntatt Alexius Kim. Han overga seg frivillig og fulgte dem. Det ble sagt at han gråtende ba politiet om å arrestere ham også, fordi han ønsket å dra sammen med sine medtroende og sa: «Jeg er også katolikk. Hvorfor arresterer dere ikke meg? Er det fordi jeg er funksjonshemmet?»
Alexius Kim ble tatt med til Andong hvor han ble avhørt og torturert mange ganger, men han holdt ut behandlingen med urokkelig tro på Gud. Hans hengivne og sterke tro var stor nok til å bli lovprist av fangevokterne. Selv mens hans kropp ble vridd, forsøkte han å forkynne katolisismens viktigste doktrine til sine forfølgere. Slik bekjente Alexius Kim sin tro på Gud. Han ble overført til Daegu med sine medkatolikker. Han ble forhørt igjen og han forklarte om de katolske sannheter. Han sa modig til guvernøren: «Vår Jesus Kristus ble korsfestet og døde på korset for å frelse alle sjelene i denne verden inkludert deg. Så du, hr. guvernør, burde også takke Ham, tilbe og respektere Ham og bli katolikk».
Guvernøren ga ordre om at han skulle tortureres enda hardere og at hans kjeve skulle brekkes slik at han aldri mer ville være i stand til å åpne munnen igjen. Deretter skrev han dødsdommen, ba ham om å signere den og fengslet ham nok en gang. Den skriftlige dødsdommen lyder: «Kim Si-u gjorde seg til en forkynner av katolisismen. Han studerte og spredte alltid katolsk doktrine til folk rundt seg, og han lærte seg til og med utenat, ikke bare De ti bud, men også De syv seire som bare noen få mennesker kunne lære utenat. Han ba også Rosenkransen. Det er ikke nødvendig å forklare igjen at han er som besatt av katolisismen. Når det gjelder de religiøse bøkene, tilsto han bare vagt de stedene hvor de var gjemt, men han sa aldri hvem han hadde gitt bøkene til».
Mens Alexius Kim var i fengselet, kunne han verken spise eller finne mat, ettersom han ikke kunne lage sko av strå som de andre fangene gjorde for å bytte bort mot mat. Han døde av sult og grusom tortur i fengselet i Daegu i Gyeongsang-do. Det var rundt mai eller juni 1815 (etter månekalenderen). Alexius Kim var 33 år gammel. I lang tid husket koreanske katolikker og snakket om hans hengivenhet, talent, veltalenhet og mot for Guds skyld. Alle katolikker som hørte om ham, så på ham som en velsignelse for Den katolske kirke i Korea.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014