I 260 [261] ble Alexandria hjemsøkt av en pest som allerede hadde herjet og lagt øde store deler av Det romerske rike. Alexandrias kristne besøkte og tok seg av de syke uten tanke for sin egen helse. Mange av dem, både prester og legfolk, bukket så selv under for pesten. I martyrologiet står det:
I Alexandria (...) minnet om de hellige prester, diakoner og mange andre som under keiser Valerian, mens en svært dødelig pest herjet, frivillig møtte sin død mens de pleide de syke, som det etter den religiøse tro til fromme mennesker er skikk å ære som martyrer.
Kirken ærer dem som martyrer for deres tro og heroisme. Vi kjenner ikke martyrenes navn eller antall. Deres minnedag er 28. februar. De kalles også «Martyrene i pesten i Alexandria».
I den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum nevnes seks anonyme martyrgrupper som ble drept for Kristi skyld i Alexandria i Egypt. Dette er en av dem. De andre er en gruppe martyrer i 257, en gruppe som led martyrdøden i 342, en gruppe som ble drept i 356, en gruppe som ble drept i 372 og de hellige Serapeum-martyrene i 390.