Den salige Alpais av Cudot (~1155-1211)

Den salige Alpais (Alphais) ble født rundt 1155 i den lille landsbyen Cudot i bispedømmet Sens (nå bispedømmet Orléans) i Frankrike. Hun var det eldste barnet i en bondefamilie og hjalp sine foreldre på markene fra svært ung alder, inntil hun som ganske ung ble rammet av en alvorlig sykdom, muligens spedalskhet. I følge hennes biograf fikk hun en visjon av Jomfru Maria, trolig i 1170, og ble kurert for sykdommen.

Men hun ble rammet igjen og ble lenket til sengen, hjelpeløs. Det blir sagt at i lang tid var eukaristien hennes eneste føde, og den mottok hun bare hver søndag. Erkebiskop Vilhelm av Sens bekreftet dette som resultat av at en kommisjon foretok en undersøkelse av hennes tilstand. Hun er den første personen som det sies om at hun i årevis bare levde av eukaristien (inedia). Hennes tålmodighet og godhet gjorde et dypt inntrykk på hennes samtidige.

Erkebiskopen fikk da bygd en kirke nær hennes hjem i Cudot, noe som betydde at hun via et vindu var i stand til å delta i gudstjenestene som ble feiret der av en orden av regelbundne kanniker. Det betydde også at hennes hellighet og hennes ry for mirakler og ekstaser gjorde Cudot til et valfartsmål, og kirken der tjente økonomisk på det, idet mange mennesker, inkludert prelater og medlemmer av adelen, kom fra nær og fjern for å se henne. I 1180 ga dronning Adela, hustru til kong Ludvig VII av Frankrike (1137-80), et beneficium til kannikene «av kjærlighet til Alpais».

Alpais døde den 3. november 1211 i Cudot og ble gravlagt i koret i kirken i Cudot. Hun ble saligkåret den 26. februar 1874 ved at hennes kult ble stadfestet av den salige pave Pius IX (1846-78). Hennes minnedag er dødsdagen 3. november. Den beretningen som er bevart om Alpais' liv, er særlig interessant av tre grunner: Den ble skrevet mens hun fortsatt levde, forfatteren var en cisterciensermunk i Les Echarlis som kjente henne godt, og den er bekreftet både i samtidige krøniker og i visse opptegnelser som fortsatt eksisterer.