Den hellige Alfegus av Winchester (d. 951)

Den hellige Alfegus (Alphegus, Alphege; gmleng Ælfheah) levde på 900-tallet i England. Han var opprinnelig munk, men ingen vet hvor. Han kan ha sluttet seg til et kloster utenlands, eller han kan ha vært eremitt. Han ble i 935 utnevnt til biskop av Winchester (Winton) etter den hellige Birstan (931-34). Han var viktig i den monastiske vitalisering på 900-tallet. Han oppmuntret mange til å bli munker, inkludert de hellige pionerene Dunstan av Canterbury, som var hans slektning, og Ethelwold av Winchester, som han presteviet på samme dag rundt 936. Denne rollen som forløper er praktisk talt det eneste vi kjenner fra hans episkopat, bortsett fra hans tilnavn «den skallede» (Calvus), som han trolig fikk på grunn av den monastiske tonsuren.

Alfegus hadde stort ry, ikke bare for hellighet, men også for profetiske gaver. En askeonsdag da han hadde formant sin forsamling til bot og abstinens selv fra lovlige fornøyelser, erklærte en av hans tilhørere hånlig at han ville more seg som vanlig i strid med biskopens råd. De som sto nærmest, hørte da Alfegus utbryte med lav stemme: «Stakkars mann! Jeg synes synd på deg, for du vet ikke hva morgendagen vil bringe». Neste morgen ble mannen funnet død i sin seng.

Ved en annen anledning ordinerte Alfegus tre kandidater til prester, og ved slutten av messen forutsa han at to av dem ville bli biskoper, en som hans etterfølger i Winchester og en som erkebiskop av Canterbury, mens den tredje ville falle tilbake i sumpen av sensuelt velbehag og fornøyelser og få en miserabel skjebne. De to som han så i bispeembetene, var Ethelwold og Dunstan. Den tredje, Ethelstan, falt fra sitt løfte som munk og kastet seg ut i verdslighet og synd.

Alfegus døde den 12. mars 951 og ble gravlagt i Old Minster i Winchester. Han ble etterfulgt som biskop av Ælfsige (951-58), som senere ble erkebiskop av Canterbury (958-59), men som frøs i hjel i Alpene på vei til Roma for å hente palliet. Alfegus’ minnedag er dødsdagen 12. mars, spesielt i Winchester og St. Albans, men Bucelin fører ham opp den 1. september. For ikke å blande ham sammen med den hellige Alfegus av Canterbury (d. 1012), som senere var biskop av Winchester mellom 984 og 1005, kalles denne Alfegus også for «den Eldre».