Den hellige Amata ble født på slutten av 1200 i Assisi i Umbria i Italia. Hun skal ha vært en niese av den hellige Klara av Assisi. Klara hadde tre søstre, Penenda, den hellige Agnes og Beatrix. Den eldste, Penenda, var den eneste som var gift, det er derfor hun er den eneste som ikke ble nonne, og hun var kanskje Amatas mor?
Amata skulle gifte seg med en ung adelsmann i hjembyen, og hun levde en frivol ungdomstid, hvor hun elsket å bli beundret og stråle i selskapslivet. Men ved et besøk i klosteret til sin tante ble hun slått av den ydmyke og uforstyrrede fattigdommen der, og dermed ble hun omvendt til et liv i kloster. I 1213 ble hun klarissenonne (Ordo Sanctae Clarae – OSC) i klosteret San Damiano.
På grunn av de harde botsøvelsene fikk hun vatersott, og i tretten måneder led hun av en voldsom hoste. Men så ble hun helbredet fra sykdommen ved at tanten bare gjorde korsets tegn over henne. Hun var til stede da Klara døde den 11. august 1253, og selv døde hun like etter, rundt 1254.
Da Damianitinnene i 1260 flyttet fra sitt gamle kloster og inn i byen, ble Amatas jordiske rester brakt til klosteret San Giorgio. I 1602 overførte biskop Crescenzio av Assisi relikviene av Amata, Klaras søster Agnes og den salige Benedikta, den første abbedissen etter Klara, i en steinurne under et alter i kirken. Hennes minnedag er 20. februar og hennes navn står i de fransiskanske martyrologiene.