Den hellige Amalburga av Maubeuge ( -~690)

Den hellige Amalburga (Amalia, Amelia, Amalberga, Amelberga) ble født på 600-tallet i distriktet Bracbantum, et historisk frankisk landskap mellom elvene Maas og Schelde (i dag Brabant i Belgia). Hun var i slekt med den salige Pipin av Landen, men bollandistene er ikke sikre på om hun var hans søster eller hans niese. Pipin av Landen var gift med den salige Itta av Nivelles, og de hadde den hellige datteren Begga av Andenne, som giftet seg med Ansegisel, sønn av den hellige biskop Arnulf av Metz. Ansegisel og Begga ble foreldre til Pipin av Herstal (frankisk hushovmester 687-714).

Amalburga var allerede som barn fylt av kjærlighet til Gud og ville gå i kloster. Men i stedet ble hun bestemt for ekteskap og giftet seg med grev Witgar av Brabant, en from og dydig mann. De fikk flere barn og Amalburga var en forbilledlig mor. Sønnen, den hellige Emebert, er sannsynligvis identisk med biskop Hildebert av Cambrai-Arras, som døde rundt 700 og er gravlagt i Maubeuge. Witgar og Amalburga fikk også de hellige døtrene Gudula og Reineldis. De normanniske krønikene skriver at hun var gift to ganger, men dette synes ikke å være riktig. Bollandistene anerkjenner heller ikke Pharailde og Ermelende som hennes barn.

Da barna var blitt store, trådte ektefellene etter gjensidig forståelse inn i hvert sitt kloster. Witgar trådte inn som munk i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Saint-Pierre i Lobbes ved Thuin i Hainault (Hennegau) sør for Brussel, mens Amalburga dro sammen med datteren Gudula til benediktinerinneklosteret Maubeuge på den franske siden av grensen mot Belgia. Tradisjonen sier at Reineldis fulgte sin far til Lobbes i håp om at hun på en eller annen måte kunne slutte seg til ham der og gi klosteret det meste av sin formue og eiendommer. Men da dette viste seg umulig, forteller legenden at hun besøkte Det hellige Land, men ellers er det ikke så mye vi vet om henne.

Amalburga overlevde sin mann og førte et strengt og uselvisk liv og gjorde mange gjerninger av velgjørenhet og bot. Hun døde i sitt kloster i Maubeuge rundt 690 og ble gravlagt der. Senere ble relikviene overført til klosteret Saint-Pierre i Lobbes. Relikvier blir oppbevart i Bingen.

Hennes minnedag er 10. juli. Hun kalles «den eldre» for å skille henne fra den hellige nonnen Amalburga av Gent, som har samme minnedag, men som levde noen år senere. Hun fremstilles som nonne med rosenkrans, med kors og bok, sammen med sin datter Gudula, med åpenbaringen av et hjerte med kors.