85. Den salige Ambrosius Kim Se-bak, også kalt Gun-mi, koreansk legmann, ble født i 1761 i Seoul i Sør-Korea. Hans far var oversetter. Straks etter at Den katolske kirke ble introdusert i Korea, trodde han på Gud og ble katolikk. Hans voksennavn var Eon-u. Thomas Kim Beom-u, som døde i eksil rundt 1786, var en fjern slektning av ham. Etter at han kom til tro på katolisismen, prøvde Ambrosius Kim å lære hustru og barn den katolske doktrine med stort alvor, men hans familie aksepterte ikke den nye religionen.
Hans hustru var en voldelig kvinne og forstyrret hans kristne liv med sine utbrudd, og hun spottet til og med hans religion. Så han bestemte seg for å forlate familien og tilbrakte tiden med å gå rundt og undervise i katekismen til folk og å transkribere katolske bøker. Deretter var han så heldig å møte den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Wen-mo som hadde kommet til Korea, og han mottok sakramentene fra ham. Av og til dro Ambrosius Kim opp på fjellet for å be og styrke sitt trosliv. Han likte å undervise barn og prøvde å være moderat i sine spisevaner. Han var trofast mot sitt bønneliv. Han forsømte aldri å stå opp midt på natten for å be i stillhet.
Da Jeonghae-forfølgelsen brøt ut i 1827, forsto Ambrosius Kim at han ikke kunne slippe unna, så han gikk til regjeringskontoret i Andong for å overgi seg og bekjente at han var katolikk. Straks ble han brakt til den øverste funksjonæren, som avhørte ham for å tvinge ham til å fortelle hvor hans medkatolikker og de religiøse bøkene var. Men han fortalte ikke noe. En måned senere ble han overført til Daegu, hvor han møtte den hellige Andreas Kim Sa-geon og de salige Andreas Yi Jae-haeng (nr 97) og Andreas Pak Sa-ui (nr 98). De oppmuntret og trøstet hverandre og beholdt en fast tro på Gud.
De ble ofte brakt for guvernøren og hardt torturert, men de holdt ut alle prøvelsene med tålmodighet og mot. Guvernøren rapporterte hans forbrytelse til justisdepartementet slik: «Kim Se-bak meldte seg selv og ble fengslet, men han angret aldri det han hadde gjort i sitt liv, selv om det betydde at han måtte dø». Ambrosius Kim undertegnet det juridiske dokumentet og ventet på dagen for sitt martyrium. Han bestemte seg for å faste som et offer til Gud og observerte denne praksisen trofast, fordi han visste at hans måltider ble skaffet for den skatten som ble betalt av dem som bodde i nabolaget. Da hans ledsagere ønsket å følge hans eksempel og faste de også, rådet han dem til å la være og sa: «Det er som å begå selvmord». Deretter begynte han motvillig å spise igjen.
Ambrosius Kim var fullstendig utslitt av gjentatt tortur og faste, så han ble alvorlig syk og livet i fengsel ble umulig å bære. Omgitt av sine ledsagere døde han i fengselet den 3. desember 1828 (den 27. oktober etter månekalenderen) i Daegu i Gyeongsang-do. Ambrosius Kim var 67 år gammel. Det ble sagt at katolikkene sørget over sin venns død og æret hans hellige liv og hans ærerike endelikt i Guds nåde.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014