Den hellige Anastasius var en kristen og muligens valker (valking er stamping, filting, pressing og banking av ullvevnader i våt tilstand for å få fibrene filtret inn i hverandre), og han led trolig martyrdøden i Salona i Dalmatia (nå Split i Kroatia). Dette er alt vi med sikkerhet vet om ham.
Hans mer enn tvilsomme acta sier at han ble født på 200-tallet i Aquileia i Italia, ikke langt fra Venezia, i en god familie. Han fulgte Paulus' råd til tessalonikerne om at «enhver skjøtter sitt eget og selv gjør sitt arbeid» (1.Tess 4,11) og ble valker. Han dro til Salona, hvor han utøvde sitt yrke.
Under keiser Diokletians (284-305) forfølgelser nektet han å skjule sin kristne tro. I stedet malte han et iøynefallende kors på døren for å kunngjøre den. Han ble da arrestert og brakt for guvernøren. Han nektet å ofre til gudene, og han ble da kastet i sjøen med en stein bundet rundt halsen. Hans martyrdød ved drukning skal ha skjedd i 304.
En kvinne i byen ved navn Asclepia lovte å sette fri de av sine slaver som fant Anastasius' legeme. De kom til slutt over noen «svarte» (trolig slaver fra Afrika), som hadde funnet det i vannet. Asclepias menn sa til de svarte at de ville bli anklaget for å ha myrdet Anastasius hvis de ikke overga hans legeme til dem. Det gjorde de straks, og Asclepias slaver tok det med tilbake til sin herskerinne. Hun gravla det i hagen, som senere ble en kristen kirkegård med en basilika. Forfatteren av legenden finner ikke slavenes oppførsel merkelig eller æreløs.
Det gamle Martyrologium Romanum navnga en martyr ved navn Anastasius i Aquileia den 7. september, og den 21. august nevnes en annen martyr Anastasius i Salona som ble sagt å være den omvendte offiseren som nevnes i den hellige Agapetus av Palestrinas lidelseshistorie. Den sistnevnte er nesten helt sikkert en oppdiktet skikkelse. Det nye Martyrologium Romanum (2001) flytter Anastasius fra 21. til 26. august og identifiserer ham med valkeren.