Den hellige Anatolia led martyrdøden rundt år 250 under keiser Decius (249-251) i Thora (Thyrum, Thurium) i bispedømmet Rieti i Italia, ikke langt fra den lille landsbyen som nå heter Sant'Anatolia etter henne.
Ifølge legenden ble hun først torturert med brennende fakler, deretter sperret bøddelen Audax (Audace) henne inne med en livsfarlig giftslange, som imidlertid vek tilbake og ikke gjorde henne noe. Derfor ble hun til slutt halshogd med sverd. Da hun ikke ble skadet av den dødelige slangen, gikk Audax over til kristendommen og døde selv martyrdøden.
Anatolias minnedag er 9. juli i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum. Noen kilder sier at hun er identisk med den hellige jomfrumartyren Anatolia av Roma, søster av den hellige martyren Victoria. En versjon av legenden sier at hun reddet Audax fra en drage. Relikviene av Anatolia og Audax skal ha blitt flyttet til Subiaco på midten av 900-tallet, og en plakett bak alteret i basilikaen St. Scholastica markerer hvor de ble gravlagt.