44. Den salige Andreas Kim Gwang-ok, koreansk legmann, ble født rundt 1741 i Yeosaul i Yesan i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han kom fra en middelklassefamilie. Han tjente som leder for landsbyen i lang tid. Han var en svært talentfull person, men folk var redd for ham fordi hans karakter var ganske voldelig. Den salige Frans Kim Hui-seong (nr 74), som led martyrdøden i 1816 i Daegu, var hans sønn.
Andreas Kim lærte katekismen fra sin nabo, Aloisius Gonzaga Yi Jon-chang. Han ble døpt og fikk det kristne navnet Andreas. Han var da rundt femti år gammel. Folk som kjente hans karakter, var temmelig forbløffet over å høre at han ble katolikk. Etter det praktiserte Andreas Kim trofast læren til den katolske religion og forkynte evangeliet med stor iver. Hver dag ba han morgen- og kveldsbønn med andre troende. Hvert år under fasten avsto han fra mat fullstendig og praktiserte forskjellige slags offer og dyder. På denne måten overvant han gradvis sin voldelige karakter og ble mild og vennlig som et lam.
Da Shinyu-forfølgelsen brøt ut i 1801, flyktet Andreas Kim til fjellet Museong sammen med sin salige slektning Peter Kim Jeong-deuk (nr 45), som han konverterte til katolisismen, og tok katolske bøker og religiøse gjenstander med seg. Der viet han og Peter Kim sine liv utelukkende til å praktisere den katolske lære og å be. Men politiet fant dem lett, fordi deres navn var viden kjent for mange mennesker. Andreas ble sendt til Yesan og Peter Kim til Hongju. Da Andreas Kim Gwang-ok ankom til Yesan, ga dommeren i Yesan ham øyeblikkelig ordre om å avsløre navnene på medskyldige og å bringe alle de katolske bøkene, men han nektet.
Under det andre forhøret demonstrerte han sitt uforferdete mot bed å bekjenne sin tro på Gud som følger: «Alle dine løfter og trusler er meningsløse for meg. Ikke spør meg igjen om å avsverge min religion. En lojal undersått vil ikke tjene to herrer, og en trofast hustru vil heller ikke følge to ektemenn. Kan min herre la være å adlyde din konges ordre? Jeg ønsker heller ikke å være ulydig mot min Herres bud. Jeg kan ikke forråde Gud, vår store konge og Far. Jeg gjentar ti tusen ganger at det ikke er tilbørlig. Min Herre Jesus Kristus kjenner mine hemmelige tanker, følelser og intensjon, Så jeg kan ikke synde selv i hemmelighet i mitt hjerte». Da dommeren hørte denne erklæringen, ga han ordre om at Andreas Kim skulle slås helt til han kollapset og besvimte, men det hjalp ikke. Under det tredje og fjerde avhøret og torturen var han akkurat den samme.
Senere ble Andreas Kim og Peter Kim overført til Cheongju etter guvernørens ordre. De to tapre katolikkene oppmuntret hverandre med fromme ord og holdt ut lidelsene for Guds kjærlighets skyld. Derfra ble de sendt til Seoul, hvor de ble dømt til døden den 21. august 1801 (den 13. juli etter månekalenderen). Til den skriftlige dødsdommen med følgende tilføyd: «Synderne skal sendes til Yesan og Daeheung, deres hjembyer, for å bli halshogd».
Den skriftlige dødsdommen mot Andreas Kim Gwang-ok lyder slik: «Kim Gwang-ok var så dypt besjelet av den katolske religion at han til og med ga opp sitt yrke og forlot sin hjemby. Han levde i skjul og studerte og memorerte den katolske doktrine selv. Han gjemte religiøse gjenstander av den katolske religion. Han fryktet ikke den nasjonale loven, og han sa at han ikke kunne forlate Guds ti bud. Han gjorde det klart at hans intensjon var å villig dø for Gud og sa: ‘Døden kommer bare en gang i mitt liv’. I betraktning av hans omfattende synder fortjener han døden ti tusen ganger».
På veien til Yesan var Andreas Kim og Peter Kim så fullstendig utmattet på grunn av den harde torturen, at de ikke engang kunne gå. Men deres ansikter så lykkelige og fredfulle ut, takket være det mot og den styrke som Gud ga dem. Da det var tid for å skilles ad, grep de hverandres hender, som om de hadde lovt å gjøre det. De sa farvel til hverandre og sa: «La oss møtes igjen i himmelen i morgen, ved middagstid».
Dagen etter ble Andreas Kim tatt med på en båre til retterstedet i Yesan i Chungcheong-do. Han ba rosenkransen med høy stemme hele veien. Da han kom frem, sa han til bøddelen: «Vær så snill å vente et øyeblikk». Han knelte på bakken og ba til Gud med høy røst. Da han var ferdig med å be, la han sitt hode på treblokken og ofret sitt liv ved det andre slaget. Det var den 25. august 1801 (den 17. juli etter månekalenderen). Andreas Kim var rundt seksti år gammel. Samtidig ble Peter Kim Jeong-deuk (nr 45) henrettet i Daeheung.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014