Den hellige Angeles (Angelis; gr: Ἀγγελῆς, Aggeles) ble født i byen Argos (gr: Άργος), nå i kommunen Argos-Mykines i regiondistriktet Argolis i regionen Peloponnes i Hellas. Argos ligger nær Nafplio, som var byens historiske havn. Han ble lege og praktiserte i hjembyen. Han hadde også et fremragende ry som en stille, from og pliktoppfyllende ortodoks kristen.
En dag var han i selskap med en fransk reisende som var ateist. Da denne hørte Angeles diskutere den ortodokse kristne tro, begynte han å gjøre narr av både ham og ortodoksien. Angeles forble ikke taus, men svarte og bestred franskmannens argumenter. Han sa: «Jeg kan ikke bare bevise min tros hellighet med enkle ord, men også med virkelige handlinger. Så glem dine ord og væpne deg på den måten du ønsker, og jeg, uten noen våpen, uten kniv, uten pistol, uten gevær, ubevæpnet som du kan se, men bare med et stykke tre i hånden, vil duellere med deg og vinne, for jeg vil drepe deg med kraften av min tro».
Disse ordene provoserte franskmannen, som ble rasende på Angeles og aksepterte utfordringen. Angels var på sin side så selvsikker at han ønsket at tvekampen skulle være offentlig. Så de møtte begge for den franske konsulen som informerte den franske ambassadøren om den forestående duellen. Konsulen fikk vite at i duellen ville franskmannen være væpnet med krigsvåpen, men Angeles for å bevise den ortodokse kristne tros overlegenhet, ville være utstyrt bare med et stykke tre. De gjorde det kjent for ambassadøren at ingen ville bli skyldig i mord og at det ikke ville bli noen følger eller konsekvenser for seierherren. Duellen ble avtalt til dagen etter.
Men først gikk Angeles for å treffe sin åndelige veileder, og under skriftemålet avslørte han sin plan for ham. Presten forsøkte å overtale Angeles til ikke å gjennomføre duellen, men han lyktes ikke. Den natten tilbrakte Angeles i bønn som en forberedelse til det som skulle skje dagen etter. Om morgenen mottok han kommunion og gikk til det avtalte stedet for duellen. Men da skjedde det noe overraskende, for franskmannen trakk seg fra duellen. Angeles ble så skuffet at han skyndte seg til den franske konsulen og ba ham om å tvinge franskmannen til å kjempe mot ham. Men det kom ikke noe ut av det.
Angeles var bitter og skuffet, men også trist fordi han ikke fikk anledning til å teste sin tro. I denne sinnsstemningen ga han opp sin legepraksis og stengte seg inne i sitt hjem hvor bare to av hans venner besøkte ham. De prøvde svært hardt å hjelpe ham ut av melankolien, men de lyktes ikke. Han sa til dem da de prøvde: «Dere prøver forgjeves å få meg til å endre mening, for jeg har bestemt meg for å bli en martyr for Kristus og å spille mitt blod for min hellige tros skyld for å vise dens guddommelige makt».
Men eiendommelig nok, på Lasarus-lørdagen (dagen før Palmesøndag) i 1813 konvertere Angeles plutselig og paradoksalt til islam. Han tok av seg den hatten han pleide å gå med og satte en bandana (hodetørkle) og en fez på hodet og gikk frivilling til kadien og ba om å bli opptatt. Men i retten ble han ikke straks akseptert, for man mente at hans oppførsel var bisarr. Men til tross for dette ble Angeles værende og insisterte på å bli muslim. Da Angeles trakk frem en pistol og truet en av muslimene, mente man at han var gal, så myndighetene forviste ham, først til havnebyen Nafplio (gr: Ναύπλιο, Nauplio) og deretter til øya Khios (gr: Χίος).
På Khios fortsatte Angeles sin merkelige og bisarre oppførsel og minnet om en av de helgenene som i tidligere århundrer ble kalt en «narr for Kristi skyld» med forbilde i bibelsitatet «Vi er dårer for Kristi skyld» (1.Kor 4,10). En slik narr fikk tilnavnet Salos (gr: σάλος), som på gresk betyr «den gale». De var spesielt vanlige i Russland, hvor de ble kalt jurodivyj (ru: юродивый) og på 1500-tallet hadde en viss sosial innflytelse, og de opptrådte igjen på 1800-tallet. Dette er en spesiell form for ortodoks askese.
Hver gang Angeles fant en åpen kirke, pleide han å gå inn og be så intenst at hans tårer laget en dam på gulvet hvor han knelte. Under gudstjenestene deltok han i bønnene og fremsa dem med overbevisning og oppriktighet. Ved en annen anledning skremte han pasjaen så mye at han fikk ham kastet ut av kirken. Da gikk han til en annen kirke og delte ut almisser til dem som var i nød. Til slutt syntes ortodokse kristne at hans oppførsel var merkelig for en muslim, mens muslimene mente at han ganske enkelt var gal.
En dag under den muslimske fastemåneden Ramadan satt Angeles utenfor et muslimsk hus og ba om litt vann, og deretter satte han seg ned og tente sin pipe og begynte å røyke. Til den menneskemengden som samlet seg, fortalte han at han ville bli en martyr for Kristus og bringe skam over muslimene. En muslim som så Angeles merkelige oppførsel og hørte hans ord, kom ut av sitt hus og angrep Angeles og slo ham med hans egen pistol som han tok fra hans belte. Etter denne hendelsen gikk Angeles til en pasja som han kjente, og sa til ham: «Fordi muslimene slår meg og fornærmer meg, kan jeg ikke fordra deres religion lenger. Jeg er en ortodoks kristen nå som før. Gjør med meg hva du vil. Jeg er klar til å dø for Kristus».
Angeles fortsatte sin bisarre oppførsel en tid, inntil han en dag barberte bort sitt skjegg og gikk til tollhuset på øya. Muslimene der spurte hva det manglende skjegget betydde. Han så svarte: «Så lenge jeg var muslim, hadde jeg skjegg fordi muslimene bærer det som en ære, men nå når jeg er en ortodoks kristen som før, skar jeg det av som verdiløst, fordi kristne vanligvis ikke har skjegg i dette området.
Dette ble for mye for muslimene, som først forsøkte å prate med ham, og da tiden kom for bønnen, prøvde de å ta ham med seg. Men Angeles avslo, noe som førte til at de kastet seg over ham og slo ham kraftig. Neste dag tok de ham med for muselimi (viseministre i et tyrkisk distrikt), som forhørte ham og forsøkte å overtale ham til å vende tilbake til islam. Angeles var nå klart for sitt martyrium og nektet å høre på flere av muselimis argumenter. Da prøvde de med smiger og løfter om belønninger. Da ingenting av dette virket, ble han dømt til døden og halshogd. Det skjedde på øya Khios den 3. desember 1813.
Hans levninger ble utlevert til fromme ortodokse kristne som måtte betale muslimene for dem. Hans minnedag er dødsdagen 3. desember. Martyrer under tyrkerne kalles vanligvis av de ortodokse for Neomartyrer (gr: Νεομάρτυρας) («nymartyrer»). En kilde sier at Angeles er skytshelgen for «empiriske leger» [dvs. praktiske, erfarne leger uten vitenskapelig kunnskap], brytere, og psykisk syke.
Kilder: Vaporis, Infocatho, oca.org, johnsanidopoulos.com, full-of-grace-and-truth.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. juli 2006 – Oppdatert: 17. november 2018