Den hellige Anicetus var i følge LP fra Emesa (Homs) i Syria. Hans fars navn var Johannes.
I hans pontifikat hører vi for første gang om en strid om dateringen av påskefeiringen (det skulle ikke bli siste gang). På denne tiden fulgte de østlige kristne tradisjonen fra St. Johannes og St. Filip og feiret festen for Herrens oppstandelse på den 14. dag av den jødiske måneden nisan, uansett hvilken ukedag den falt på. De vestlige kristne (og en del av østkirken) feiret på sin side festen for oppstandelsen på søndagen etter 14. nisan. Mot Johannes' og Filips autoritet hevdet vesten tradisjonen fra St. Peter og St. Paulus.
Polykarp, biskopen av Smyrna, var nå en gammel mann i 80-årene. Han hadde vært disippel av St. Johannes og ville følge skikkene han hadde lært av sin mester, og mente at den kristne påske skulle følge den jødiske og feires den 14. nisan. Like etter sitt valg fikk Anicetus besøk av Polykarp. Anicetus følte seg forpliktet til å følge sine forgjengeres skikk med å feire Kristi oppstandelse hver søndag, og mente derfor at også påskedag hvert år måtte falle på en søndag.
Når man tenker på den strid dette senere skulle vekke i Kirken, er det merkelige ved forholdet at paven og Polykarp ikke lyste hverandre i bann, men tvert imot skiltes som venner. Siden dette var et spørsmål om disiplin og ikke om doktrine, tillot paven den ærverdige gamle biskopen å vende tilbake til Smyrna og fortsette å feire påsken som han hadde lært av Johannes. Den store påskestriden i Kirkens historie pågikk omkring år 270. Anicetus' og det romerske syn vant frem, og ble fastslått som bindende kirkelig ordning på konsilet i Nikea i år 325.
Anicetus fikk også et annet fremtredende besøk, nemlig fra Hegesippus, kanskje den første kirkehistorikeren etter de bibelske forfatterne.
En annen forordning som LP tillegger Anicetus, var at Kirkens menn ikke skulle ha samme frisyre som verdslige mennesker, så de fikk forbud mot å ha langt hår (kfr Paulus' forbud i 1.Kor 11,14).
Det var sannsynligvis Anicetus (og ikke Anakletus, som LP hevder) som reiste et kapell over St. Peters grav på Vatikanhøyden.
Anicetus' angivelige martyrium er ikke historisk bevist. Han ble gravlagt i Vatikanet. Hans minnedag 17. april sto i den romerske kalenderen til 1969.