De hellige Andronikos og Sabas av Moskva (d. 1395/1410)

Den hellige Andronikos (Andronicus; ru: Andronik; Андроник) ble født på 1300-tallet i Rostov i Russland. Han ble en disippel av den hellige Sergius av Radonezj (ca 1314-92) og mottok den monastiske tonsuren av ham i det berømte klosteret Den hellige Treenighet (Troitsa Lavra, senere kalt Troitse-Sergijeva Lavra). Andronikos var utstyrt med alle dyder og levde i Treenighetsklosteret i mange år.

En dag besøkte den hellige metropolitten Alexius av Moskva (ca 1296-1378) klosteret for å snakke med Sergius om å grunnlegge et kloster som en oppfyllelse av et løfte han hadde avlagt. For en gang da han vendte tilbake fra Konstantinopel sjøveien, kom han opp i en voldsom storm, og han lovte da å grunnlegge et kloster dersom han overlevde. Det skulle få navn etter den helgenen som hadde festdag den dagen han kom tilbake til Moskva. Det viste seg å være Vår Frelser.

Patriark Alexius ønsket derfor å etablere et cenobittisk kloster viet til ikonet av Kristus Nerukotvornye (gr: Khristos Akheiropoietos) («ikke laget av menneskehånd»), og han ønsket at Andronikos skulle bli dets hegumen (abbed). Akheiropoietos er et ikon som skal ha blitt malt på mirakuløst vis, ikke av en menneskelig maler. De mest kjente eksemplene er i Østkirken Kristus-portrettet fra Edessa (Mandylion) og i vest Veronikas svetteduk.

Sergius gikk med på patriark Alexius' ønske, og klosteret ble fullført mellom 1358 og 1361. Andronikos ble overdratt ledelsen av det da Alexius ble kalt til Krim for å behandle den syke favoritthustruen til khanen for kiptsjakenes horde i Sarai. Som en belønning for denne tjenesten fikk Alexius land som khanen eide i Kreml i Moskva, og der bygde patriarken i 1358 klosteret Tsjudov, mer formelt kjent som «Alexius' erkeengelen Mikaels kloster». Det ble viet til erkeengelen Mikaels mirakel (ru: tsjudo) i Colossae. Klosteret ble stengt i 1918 og revet i 1929.

Andronikos styrte sitt kloster i mange år og tiltrakk seg mange munker dit. Blant de mest berømte munkene i klosteret var den hellige ikonmaleren Andreas Rubljov (ca 1360-1430), som tilbrakte sine siste år i klosteret og ble gravlagt der. Andronikos døde i 1395 og ble etterfulgt som abbed av sin disippel Sabas.

Den hellige Sabas (Sabbas, Sabba, Saba, Sava, Savas; ru: Savva; Савва) ledet klosteret i femten år til han døde i 1410.

Klosteret St. Andronik eller Andronikov har i dag navnet Spaso-Andronikov, som kombinerer navnene på Frelseren (ru: Spas) og klosterets første abbed Andronikos. Det ligger i bydelen Taganka i Moskva, ett stoppested på metroen fra klosteret Novospasskij. Det ble bygd på den bratte østbredden av elven Jauza, en sideelv til Moskva-elven, som en del av Moskvas ytre forsvarsring av klosterfestninger. Klokketårnet i Andronikov var 72 ½ meter høyt, bare 8 ½ meter lavere enn Moskvas høyeste byggverk, Ivan den Stores klokketårn. Det ble ødelagt i 1929-32.

Klosteret inneholder den eldste bevarte katedralen i Moskva, Vår Frelser, som ble bygd mellom 1420 og 1427. Etter Den russiske revolusjon i 1917 ble klosteret stengt, og et av Tsjekaens (KGBs forløper) første straffekolonier lå innenfor klostermurene. I 1928 ødela sovjetmyndighetene kirkegården, hvor Andreas Rubljov hadde blitt gravlagt. I 1947 ble klosteret imidlertid erklært som nasjonalt monument, og i 1991 ble katedralen levert tilbake til den russisk-ortodokse kirken.

Kirken minnes Andronikos og Sabas den 13. juni, den dagen patriark Alexius av Moskva grunnla deres kloster.