Den hellige Anselm av Lucca (1036-1086)

Den hellige Anselm ble født i 1036 i Mantova i regionen Lombardia i Nord-Italia. Hans onkel var pave Alexander II (1061-73), som også het Anselm og var biskop av Lucca fra 1057 til han kom på pavetronen i 1061. Han utnevnte i 1071 nevøen Anselm til biskop av Lucca, og i sin samtid ble han kalt Anselm den Yngre – noen kaller ham også Anselm II. Paven sendte ham til Tyskland for å motta investitur (symbolene på sitt embete) fra keiser Henrik IV (1056-1105), men han var motvillig til å motta tegnene på åndelig makt fra en verdslig hersker, og han vendte hjem uten investitur.

I 1073 utnevnte den nye paven, den hellige pave Gregor VII (1073-85), Anselm igjen til biskop av Lucca, men han rådet ham til ikke å akseptere ring og stav fra Henrik IV. Av en eller annen grunn aksepterte Anselm til slutt likevel investitur og tok sitt bispedømme i besittelse, men så fikk han skrupler og trakk seg tilbake fra sitt bispedømme. Han dro til klosteret Polirone nær Mantova, som tilhørte den cluniacensiske reform, og der avla han løftene som benediktiner (Ordo Sancti Benedicti – OSB).

Pave Gregor kalte ham imidlertid tilbake til Lucca, og Anselm adlød motvillig. Han prøvde å reformere kannikene i sitt eget kapittel, men de fleste av dem nektet å underkaste seg Anselms regler. Da kannikene ble satt under interdikt og ekskommunisert av paven, gjorde de opprør og ble støttet av keiseren, og i 1079 trakk Anselm seg tilbake igjen.

Han tok først tilflukt i Moriana, et slott noen kilometer opp elven fra Lucca, før han dro til Canossa, hvor han ble åndelig veileder for grevinne Matilda. Han arbeidet hardt for å etablere strengere observans blant munker og kanniker i det området hun kontrollerte og var en sterk støttespiller for pave Gregor VII. Etter Gregors død utnevnte den salige pave Viktor III (1086-87) Anselm til pavelig legat i Lombardia for å administrere flere bispedømmer der som var vakante på grunn av investiturstriden.

Anselm var en svært lærd mann, spesielt som kanoniker (kirkerettsekspert) og i bibelske spørsmål. I sitt verk Contra Guibertum et sequaces eius viser han det ulovlige i leginvestitur og forsvarer pave Gregor VII mot motpave Klemens III (Guibert) (1080-1100). Han skrev også en samling canones som senere ble inkorporert i Gratians velkjente Decretum.

Anselm døde den 18. mars 1086 i Mantova. Der oppbevares fortsatt hans intakte legeme. Hans biografi ble skrevet av hans etterfølger, biskop Rangerius (Vita Anselmi Lucensis episcopi). Hans minnedag er dødsdagen 18. mars og hans navn står i Martyrologium Romanum. Han er skytshelgen for Mantova.