Den hellige Anstrudis av Laon (~645-688)

Den hellige Anstrudis (Anstrude, Anstrud, Austrudis, Austruda; fr: Austrude, Austru) levde på 600-tallet i Laon (Laudunum) i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike. Hun var trolig datter av de hellige Blandinus (d. ca 650) og Sadalberga (d. 665), som hadde fem barn. De andre fire var døtrene Saretrudis og Ebanis og de hellige sønnene Baldvin (d. 679) og Eustasius (d. 688).

Foreldrene ble enige om å gå i kloster hver for seg. Blandinus ble eremitt i La Celle-sur-Morin i departementet Seine-et-Marne, hvor han døde rundt år 650 som bekjenner. Sadalberga grunnla klosteret Notre-Dame (senere kalt Saint Jean) i Laon, hvor hun ble den første abbedissen. Anstrudis fulgte i morens fotspor, men det var motvillig hun lot seg velge til abbedisse som tyveåring etter morens død i 665. Anstrudis var en mønsternonne. Hun fulgte klosterregelen i alt, viste varm omsorg for søstrene og var barmhjertig overfor de fattige og lydhør for Guds røst. Mange ganger våket hun hele natten. Hun spiste bare en gang om dagen, med unntak av søndager og til jul og andre festdager.

Da Anstrudis’ bror Baldvin ble snikmyrdet i 679, var det mistanke om at den skyldige var tyrannen Ebroin (d. 681), hushovmester (major domus) og reell hersker (674-81) i Neustria, som undertrykte de fleste helgenene i denne perioden. Han plaget også Anstrudis, men hun motsatte seg ham, og han hevnet seg gjennom smålige hevnaksjoner og gjorde hennes liv vanskelig. Den salige hushovmesteren Pipin av Landen av Austrasia grep inn i disputten og fikk stanset Ebroins trakassering.

Anstrudis døde den 17. oktober 688. Hun ble gravlagt ved siden av sin mor i kirken Notre-Dame. Hennes minnedag i gallikanske og benediktinske kalendere er dødsdagen 17. oktober, samme dag som broren Eustasius og dagen etter deres bror Baldvin. Hennes minnedag feires i bispedømmene Soissons og Laon. Det rike benediktinerinneklosteret Notre-Dame, som senere ble kalt Saint-Jean de Laon, ble gitt til munker fra samme orden i 1229. Biografien om Anstrudis ble skrevet ikke lenge etter hennes død.