Den hellige Anthimos (rumensk: Antim Ivireanul) ble født rundt 1650 i Iberia, som i dag er bedre kjent som Georgia. Han var sønn av de fromme kristne Johannes og Maria, og i dåpen fikk han navnet Andreas. I sin ungdom ble han tatt av de muslimske tyrkerne og sendt som slave til Konstantinopel. Der lærte han seg gresk, arabisk, tyrkisk og slavisk i tillegg til ikonmaling, broderi og treskjæring.
Han var slave i mange år, men på et eller annet tidspunkt ble han satt fri. Da slo han seg ned nær patriarkatet for å undervise i de håndverkene han hadde lært seg. Rundt 1690 ble han brakt til Romania av Konstantin Brincoveanu, og i Bucuresti lærte han typografi og trykkekunsten av biskop Metrofanes. Etter et år ble han munk og prest med navnet Anthimos. Resten av livet trykte han liturgiske bøker på gresk, slavisk, arabisk og rumensk. Han etablerte rumensk som det liturgiske språket i landet, og for første gang hadde alle de ortodokse kirkene i Romania gudstjenester på folkespråket. Dette styrket de troende.
Fra 1696 til 1701 var Anthimos abbed for klosteret i Snagov, men i 1701 vendte han tilbake til Bucuresti for å lede det kongelige trykkeriet. I 1705 ble han valgt til biskop av Rîmnicu Vîlcea, og han grunnla et trykkeri der. I 1708 ble han opphøyd til metropolitt for Ungarn og Valakia, og han var en mild og fredelig hyrde. Han laget et system for disiplinerte, regelmessige almisser for å sørge for de fattige, for ganger, enker og kvinner som trengte medgift. Han organiserte skoler i hele landet hvor undervisningen ble gjort gratis for fattige familier. Han grunnla Allehelgensklosteret i Bucuresti, nå kalt St. Anthimos.
I 1716 ble han arrestert av tyrkerne, anklaget for å ha lagt intriger for å knytte Valakia til det østerrikske keiserriket. Han ble fradømt embetet og skulle sendes i eksil til Katarinaklosteret på Sinai. Men på veien ble han mishandlet av soldatene som fulgte ham, og til slutt druknet de ham, enten i elva Tungia nær Edirne i Tyrkia, eller i Snagovsjøen. Hans minnedag er 27. september.