Den hellige Antonia (Antonina) æres som en av ledsagerne til den hellige Ursula, som ble drept rundt 304 eller 451 i Köln. Hennes minnedag er 21. oktober.
Grunnlaget for legenden om den hellige Ursula er en gammel roman, hvor nok fantasien har vært medvirkende. Hele vår historiske viten om disse helgener er en latinsk inskripsjon i stein, funnet i en kirke i Köln bygget til jomfruenes ære. Inskripsjonen beretter uklart at en romer ved navn Clematius gjenoppbygde en kirke til minne om et antall jomfruer som led martyrdøden på dette stedet, fordi den holdt på å rase sammen. Noen navn, dato eller opplysninger for øvrig gis ikke. Inskripsjonen ble utført på slutten av 300-tallet eller begynnelsen av 400-tallet. Martyrbasilikaen er altså ekte, og under den skal det ha vært en helligdom for den egyptiske gudinnen Isis.
De kristne i den romerske kolonien Colonia Agrippina, som senere ble til byen Köln, skal ha gravlagt martyrene og bygd en kirke over graven. Tidligere henvisninger til martyrene ga deres leder navnet Pinnosa og nevner fire eller syv ledsagere. På 800-tallet sa legenden at et antall jomfruer, sannsynligvis engelske, var martyrdrept i byen rundt 300 under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herkules (286-305). En annen variant sier at det skjedde under keiser Marcian, som regjerte i året 452, [var det da hunerne angrep?] men den opprinnelige inskripsjonen er jo eldre. Senere ble antallet angitt til elleve: de hellige Sencia, Gregoria, Pinnosa, Cordula, Saula, Odilia, Saturnia, Rabacia, Saturia og Palladia.
På 900-tallet ble antallet fastlagt ved en feiltolkning av eldre kilder: «XI. M V» ble lest som undecim millia virgines (11. 000 jomfruer) i stedet for undecim martyres virgines (elleve jomfrumartyrer). Senere ble flere detaljer føyd til inntil legenden fikk sin endelige form i den salige Jakob de Voragines Legenda Aurea.