Den salige Antonius Garazez (sp: Antonio) ble født en gang på 1400-tallet i Segovia i Castilla y Leon i Spania. Han var adelsmann og sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Santa María de los Huertos i Segovia.
Der ble han i 1496 valgt til abbed, et embete han hadde til sin død. Pave Alexander VI (1492-1503), som var spansk, foreslo ham som konservator for katedralen i Segovia. Premonstratenserordenen utnevnte ham til generaldefinitor for hele Spania. Han gjeninnførte ordensdisiplinen i klostrene, og der hvor den fortsatt ble fulgt, forsterket han medbrødrenes iver. Denne hellige mannen levde av Den hellige skrift, som han næret seg på dag og natt, og det hendte at han under skriftlesningen falt i ekstase. Hans medbrødre betraktet som hellig allerede mens han levde, og etter at han døde i 1499, æret de ham straks som helgen. Han feires som salig av premonstratenserne med minnedag 18. juli.