Den salige Antonia ble født rundt 1400 i Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. Hun giftet seg to ganger og fikk en sønn, men ble enke for andre gang i ung alder. Da den salige Angelina av Marsciano grunnla det første kloster for kvinnelige regelbundne fransiskanertertiarer (Tertius Ordo Regularis Sancti Francisci – TOR) i Firenze i 1429, var Antonia en av de første som sluttet seg til gruppen. Dette var den femte av Angelinas grunnleggelser – den første var i Foligno i 1397.
Et år etter at Antonia trådte inn, ble hun sendt til Foligno som superior der som en anerkjennelse av hennes eksepsjonelle dyder. Hun arbeidet under direkte veiledning av grunnleggersken i tre år (1430-33) og ble da sendt for å ta ansvaret for en ny grunnleggelse i L'Aquila i Abruzzi, hvor hun igjen viste sin hellighet i veldedig arbeid.
Imidlertid fant hun at regelen til de regelbundne tertiarene ikke var streng nok for henne. Hun fortalte den hellige Johannes av Capestrano, som besøkte L'Aquila, om sitt ønske om et strengere liv, og han sørget for at hun i 1447 kunne flytte over sammen med elleve av nonnene til det nybygde klosteret Corpus Christi i byen. Der innførte de den opprinnelige regelen for klarissene (Ordo Sanctae Clarae – OSC) i all sin strenghet. Huset viste seg snart for lite for alle dem som strømmet til for å slutte seg til kommuniteten, og det måtte utvides til å kunne romme over hundre nonner.
Antonia kalte fattigdommen for «Husets dronning» og viste alltid ydmykhet og vennlighet i sin behandling av nonnene. Hun styrte i syv år, gjennom en serie personlige vanskeligheter forårsaket av dårlig helse, spor fra sitt tidligere liv i form av en sønn som sløste bort hele sin arv og en flokk kranglete slektninger. I femten år led hun av en smertefull sykdom, men hun bar sine utallige vanskeligheter med stille utholdenhet. Hun opplevde også vanskeligheter i sitt eget åndelige liv. Da trakk hun seg tilbake fra embetet som superior og viet resten av sitt liv til bønn. Hun ble ofte sett i ekstase, og det ble også meldt om andre fysiske fenomener, som levitasjon (sveving under bønn) og en glorie av sterkt lys rundt hodet hennes.
Hun døde den 28. februar 1472 i L'Aquila [kildene Schauber/Schindler og Heiligenlexikon skriver at hun døde den 29. februar] og ble gravlagt med full seremoni, og biskopen, magistratene og hele folket i byen insisterte på å betale begravelsen. Hun ble stedt til hvile i klosterkirken Santa Chiara dell'Eucaristica. Hennes relikvier oppbevares i L'Aquila, hvor også den hellige Bernardin av Siena og den salige Vincent av Aquila er gravlagt. Hun ble saligkåret den 17. september 1847 ved at hennes kult ble stadfestet av den salige pave Pius IX (1846-78). Hennes minnedag er dødsdagen 28. februar.