| Den hellige Antoninus av Sorrento ( -830) |
Den hellige Antoninus (it: Antonino) ble født på 700-tallet i Italia, trolig i Picenum ved Eboli i det som nå er regionen Campania i Sør-Italia. Han het opprinnelig Domenico Catelli (Cacciottolo) og kom fra en adelig familie. Etter foreldrenes død trådte han som 15-åring inn som benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Montecassino, og han tok ordensnavnet Antoninus.
Han ble abbed i benediktinerklosteret i Brindisi, men vendte i 589 tilbake til Montecassino. Men han ble tvunget til å forlate sitt kloster på grunn av at den langobardiske hertug Sico av Benevento herjet i området. Klosteret ble ødelagt av langobardene og de fleste munkene dro til Roma. Antoninus dro som vandrerpredikant rundt i Campania til han flyttet til Stabia (det nåværende Castellammare) nær Sorrento sør for Napoli.
Der ble han hjertelig mottatt av byens hellige biskop Catellus (Catello), og de to ble nære venner. Biskopen trakk seg tilbake til toppen av Monte Faito for å leve der som eremitt og overlot ansvaret for bispedømmet til Antoninus. Men ikke lenge etter foretrakk Antoninus å følge sin venn til fjelltoppen. Den ble senere kjent som Monte Angelo etter en visjon av den hellige erkeengelen Mikael de hadde der. Han ga dem i oppdrag å bygge en kirke på stedet.
Catellus ble anklaget for trolldom av en ond prest fra Stabia ved navn Tibelio. Han ble kalt til Roma, anklaget for å ha forsømt sitt bispedømme, og ble fengslet der. Der bla han sittende til en ny pave i en drøm fikk se Antoninus, som ba ham sette sin venn fri. Catellus vendte tilbake til Stabia, hvor han viet seg til å utvide kirken, som utviklet seg til et valfartsmål.
I mellomtiden hadde Antoninus' ry for hellighet spredt seg i området, og innbyggerne i Sorrento tryglet Antoninus om å komme ned fra fjellet og leve blant dem. Han trådte da inn som munk i benediktinerklosteret St. Agrippinus under abbed Bonifatius, som på dødsleiet rundt 618 utpekte Antoninus til sin etterfølger som abbed. I det embetet ga Antoninus mange eksempler på sin hellighet og utførte mange mirakler. Det fortelles at Antoninus en dag reddet et barn som var slukt av en hval som hadde kommet inn til stranden i Sorrento.
Antoninus døde den 14. februar det året Probiano var konsul, det vil si 830. Men de lærde er ikke enige om når Antoninus levde. Kilden Heiligenlexikon sier at han ble født midt på 500-t og døde den 14. februar 625, andre plasserer hans død til 626.
Tradisjonen hevder at da Antoninus lå døende i 830, ba han om å bli gravlagt verken innenfor eller utenfor bymuren, og følgelig ble han gravlagt inne i selve muren. Derfra ble han en mektig beskytter av byen mot angrepene fra Sicard av Benevento, Sicos sønn, som var ute av stand til å bryte ned den delen av muren med rambukker. I tillegg viste Antoninus seg for ham i en drøm og slo ham gul og blå med en kjepp, og hans datter ble også gal på den tiden han prøvde å slå ned muren. Sicard ble derfor overbevist om at han krenket Gud med dette angrepet, så han påkalte Antoninus, og gjennom hans forbønner ble datteren helbredet.
Antoninus skal igjen ha reddet byen mot sarasenernes angrep i 1354 og 1358, og han æres derfor som den viktigste skytshelgenen for Sorrento. (Sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst».) Han tilskrives også mange helbredelser, fremfor alt av pest, kolera og besettelse, og miraklet at hans statue i Sorrento forvandslet seg til et levende menneske da tyrkerne hadde okkupert byen. Over Antoninus' grav bygde innbyggerne i Sorrento en krypt og en basilika. Hans minnedag er 14. februar og hans minnedag står i Martyrologium Romanum.
Den gamle helligdommen Monte Sant'Angelo ligger i virkeligheten på den andre siden av Italia, ved Golfo di Manfredonia i Puglia. Den stammer fra 493, da erkeengelen Mikael skal ha vist seg tre ganger for biskopen av Siponto i en hule. Det synes derfor som om Catellus og Antoninus enten reiste langt og adopterte legenden om Mikaels åpenbaring som sin egen, eller at de flyttet til et lokalt fjell og bestemte seg for at bispedømmet Sorrento skulle ha en like prestisjefylt helligdom.