Den hellige Adalbald (lat: Adalbaldus; Adelbald; fr: Adalbade, Adalbaud) med tilnavnet «d'Ostrevant» (av Ostrevant) var frankisk adelsmann og født i Flandern. Han var sønn av Rigomer og barnebarn (eller sønn?) av den hellige Gjertrud den Eldre (av Hamage). Han var jarl av Douai og knyttet til hoffet til merovingerkongen Dagobert I (628-39). Han hadde også kong Klodvig II (639-57) av Neustria og Burgunds gunst.
Han dro til Baskerland (Gascogne) for å slå ned et lokalt opprør, og han bodde da i huset til adelsmannen Ernold. Der møtte han Ernolds datter, den hellige Rictrudis, og til tross for motstand fra adelen i Gascogne, som mislikte hans militære aktiviteter i regionen, fridde han til henne og de giftet seg.
De reiste for å bosette seg i Ostrevant i Flandern, hvor den hellige Amandus av Maastricht pleide å komme for å besøke dem. De levde et hellig og lykkelig liv og deres fromme og tilfredse livsstil blir anerkjennende beskrevet av Rictrudis' biograf. De fikk fire barn, som alle regnes som hellige: sønnen Maurontius og døtrene Adalsindis, Klotsindis og Eusebia.
Men enkelte av Rictrudis' slektninger ville fortsatt ikke godta ekteskapet, selv ikke 16 år etter at det ble inngått. Da Adalbald i 652 (rundt 645?) dro på en ekspedisjon til området rundt Périgueux, falt han derfor som offer for et bakholdsangrep og ble myrdet av hustruens slektninger.
Adalbald ble æret som martyr, og selv om det var et politisk martyrium, ble han snart regnet som helgen, og det ble meldt om mange mirakler ved hans grav. Hans minnedag er 2. februar. Hans relikvier finnes i Saint-Amand-les-Eaux, Elanone og Douai i Frankrike.