Den hellige Aredius (Arigius; fr: Arège, Arey, Aré, Aride, Arige) levde i Frankrike på 500-tallet. Han ble rundt 545 biskop av Nevers (episcopus Nivernensis) etter Rusticius (Rusticus), som undertegnet vedtakene fra synoden i Marseille i 533 og fra den 3. synoden i Orléans i 538 (ikke 541). Aredius skrev under på vedtakene fra det femte konsilet i Orléans i 549, og på vedtakene fra det tredje konsilet i Paris i 552. Han døde rundt 565 i Nevers. På det andre konsilet i Lyon i 567/570 (ikke 560) var det hans etterfølger Aeoladius (Euladius) som undertegnet.
Ifølge legenden vekket han en tjener som hadde druknet, tilbake til livet. Det skjedde i Nièvre ved Pont-Saint-Ours nordøst for Nevers. Da han lå på dødsleiet, skal han ha gitt ordre om at hans legeme skulle legges i en båt på elva Loire og overlates til sin skjebne. Ifølge den vakre tradisjonen seilte båten av seg selv motstrøms opp elva til Decize i departementet Nièvre, hvor relikviene etter hans eget ønske ble bisatt i kapellet for eremittene Eufrasius og Auxilius. Hans sarkofag befinner seg i krypten i kirken Saint-Aré, som ble reist over graven på 800-tallet.
Mange helbredelser skjedde ved hans relikvier. Hans minnedag er 16. august, men 18. august nevnes også.