Den hellige Asmund er en svensk bygdehelgen og lokalhelgen fra Sibbarp.
To hestetyver i Sibbarp flyktet en gang unna sine forfølgere. Under flukten støtte de på en gjetergutt som voktet sine dyr. De ba ham holde hestene en stund og sprang selv og gjemte seg. Da forfølgerne kom frem, sto gjetergutten der med deres hester. Han ble grepet, og selv om han bedyret sin uskyld, ble han hengt i nærmeste tre. Før han døde, forutsa han at en kilde skulle strømme opp på plassen for å bevise hans uskyld. Og dette skjedde, forteller sagnet. Treet som han ble hengt i, falt overende av tyngden, og i rotvelten begynte kilden å strømme.
Kilden kalles St. Asmunds kilde fordi Sibbarps apostel Asmund forkynte der. Folket samlet seg ved kilden som fikk kraft av en så merkelig historie. Derfor kom Asmund dit og prekte. Sikkert døpte han også i kilden dem som omvendte seg til den kristne tro. Menneskene hyllet ham med takknemlighet gjennom å gi kilden hans navn, ofre penger i den, drikke av dens vann og vaske seg. Dette ga helse og styrke. Man danset og lekte, av og til ganske voldsomt. Som ved så mange andre kilder var det spesielt på midtsommernatten som folket i Sibbarp samlet seg ved sin lokalhelgens kilde. Det fortsatte man med helt inn på 1800-tallet, og det gikk så livlig for seg at de ansvarsfulle sognemennene måtte se til at disse forlystelsene ble stanset. Da forbudet ikke hadde den tilsiktede virkning, lot man stenge igjen kilden. Men folket renset opp den og fortsatte sitt fornøyelsesliv rund Asmunds kilde.
Dette fortelles fortsatt i Sibbarp. Men det store og ubesvarte spørsmålet er hvem stedets helgen St. Asmund var. Han hørte åpenbart ikke hjemme i trakten, men hadde kommet vandrende dit, ingen vet sikkert fra hvor. Snart vokste en bestemt tradisjon frem at St. Asmund i Sibbarp var identisk med biskop Osmund av Skara, som ofte ble kalt nettopp Asmund. Han skal ha vært den tredje biskopen av Skara og den som flyttet bispesetet fra Husaby til Skara, het det.
Biskop Osmund er en merkelig figur i Sveriges eldste kirkehistorie, umulig å få taket på. Han var en engelsk benediktinermunk som antas å ha vært en søstersønn av den hellige Sigfrid av Växjö. Av den offisielle Kirken ble han kalt «hodeløs», ettersom han nektet å erkjenne erkebiskopen av Hamburg-Bremen som sitt åndelige overhode. Selv var han tydeligvis mer orientert mot øst og de ortodokse patriarkene. Kong Emund den Gamle (ca 1051-60), som gjerne ville markere den svenske Kirkens selvstendighet mot erkebiskopen, tok Osmund til Gamle Uppsala og gjorde ham til sin hoffbiskop. Kong Emund sendte ham til erkebiskopen av Gnesen (Gniezno) for å bispevies. Det var Osmund som tok imot den hellige Adalvard og hans følge. Siden skal kongen ha satt ham som den tredje biskop av Skara etter Thurgot og Gottskalk. Der satt han imidlertid ikke så lenge, for snart finner man ham som en i skaren av omkringvandrende biskoper, episcopi vagantes. Noen har villet identifisere Osmund/Asmund med den kjente rune-risseren Åsmund Kåresson, men det benektes av de fleste forskere.
Kanskje kom den vandrende biskop Osmund/Asmund til Sibbarp etter at han av en eller grunn ble tvunget til å forlate Skara. Dette er fullt mulig. Kanskje var det på hjemveien til England han stanset ved kilden i Sibbarp, forkynte og døpte og etterlot et uforglemmelig minne etter seg. Ingen vet. Men vi vet at han tok seg hjem igjen og døde i et kloster i Ely. I den berømte katedralen i Ely finnes hans grav med teksten Osmundus e Suedia obiit anno Domini MLXVII – «Osmund fra Sverige døde i det Herrens år 1067».
Den hellige Asmund har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.