Den salige Abraham ble født på slutten av 1100-tallet i Strelna i Morava i dagens Tsjekkia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Hradisko (ty: Hradisch) i Olomouc i Morava, som var omgjort fra et benediktinerkloster til et premonstratenserkloster i 1151.
Med tillatelse fra sin superior trakk Abraham seg tilbake til et ensomt sted for å kunne snakke med Gud alene. Men etter at abbeden trakk seg tilbake i 1229, bestemte medbrødrene seg for å velge Abraham til ny abbed. Han aksepterte valget på den betingelse at han etter tre år igjen kunne få trekke seg tilbake til ensomheten. Dette ble innvilget, og etter tre år vendte han tilbake til det stedet hvor han hadde levd i tretti år.
Der døde han en hellig død den 4. april 1232. Abraham ble gravlagt av sine tre kjødelige brødre, som i likhet med ham selv var kanniker i Hradisko, i kirken som de hadde bygd til ære for Guds Mor og den hellige Georg. Abraham æres som salig av premonstratenserne med minnedag 4. mars.