Den hellige Astrik (Astericus, Astrissicus, Astricus, Ascherich, Ascherik, Ascerius, Aserik, Asrik, Ascrick; ung: Asztrik) ble født en gang på 900-tallet. Vi vet ikke sikkert hvor, men Tyskland, Burgund eller Bøhmen er foreslått, mens andre kaller ham en kroat fra Bøhmen. Det hersker også en viss usikkerhet om hvem han virkelig var. Det finnes tre «kandidater» som alle assosieres med den hellige biskop Adalbert av Praha (956-997): Anastasius, den første abbeden i Brevnov i Bøhmen, Astericus, en prest i bispedømmet Praha, og Radla (Radlo), som studerte sammen med Adalbert i Magdeburg og som var hans nære venn. De to første kan være en og samme person, men når alt kommer til alt, er Radla, som er kjent for å ha vært munk i Ungarn, den mest sannsynlige kandidaten til å være identisk med Astrik. Man andre sier Radla var identisk med den andre erkebiskopen Sebastian, mens andre lister har Radla som biskop etter Sebastian og før Astrik. Astrik tilhørte uten tvil kretsen rundt Adalbert av Praha, men uten å være identisk med Radla.
Tradisjonen hevder at den første erkebiskopen i Ungarn var benediktineren Astrik med ordensnavnet Anastasius (ung: Anasztáz), men de første erkebiskopene av Esztergom angis litt forskjellig i de ulike listene. Alle ser ut til å være enige om at Dominikus (ung: Domonkos) var den første fra 1000 til 1002. Nummer to var den salige Sebastian (ung: Sebestyén) fra 1002 til 1007. Noen sier at Sebastian var identisk med en Radla, mens andre lister har Radla som biskop etter Sebastian. Deretter fulgte Astrik fra 1007. En liste sier at Sebastian overtok igjen en gang etter 1012, mens andre sier at Astrik var biskop fra 1007 til 1036, og at Dominikus II var biskop fra 1037 til 1040.
Astrik ble trolig benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Brevnov (Břevnov) i Bøhmen, og det var da han tok ordensnavnet Anastasius. Han var en disippel av erkebiskop Adalbert av Praha. Da Adalbert dro i eksil etter å ha mislyktes i å konsolidere sin stilling i Praha, dro Astrik til Ungarn for å hjelpe misjonærene som arbeidet blant madjarene. I 997 er det kjent at han var i tjeneste hos Sarolt (Zarolta, Sevotta) (= Charlotte) (ca 950-etter 997), hustruen til hertug Géza av Ungarn (972-97), og han var nesten helt sikkert den første abbeden for klosteret St Martin i Pannonhalma ved Győr, den første kirkelige institusjonen i Ungarn og grunnlagt av Géza. Han nevnes også som første abbed i Meseritz i Preussen (nå Międzyrzecz i Polen) og i Pécsvárad i Ungarn. Men det dokumentet som viser at han hadde det sistnevnte embetet, har vist seg å være en forfalskning.
En annen versjon sier at Astrik ble benediktinermunk i klosteret Sant’Alessio (St Alexius) i Roma, og i 993 bega han seg sammen med den fromme italienske greven Theodatus til Ungarn for å delta i kristningen av folket der.
Hertug Géza døde i 997 og ble etterfulgt av sin sønn, den hellige hertug Stefan av Ungarn (997-1038; konge fra 1000). Han var enda mer nidkjær når det gjaldt madjarenes omvendelse til kristendommen. Astrik arbeidet hardt, både med å forkynne evangeliet og med å organisere Kirken på det institusjonelle plan. Da Stefan hadde brakt orden i sitt land og konsolidert sin stilling, sendte han Astrik til Roma for å få godkjennelse fra pave Sylvester II (999-1003) av organiseringen av Kirken i landet, og samtidig be paven om å gi Stefan tittelen konge og myndighet til å opprette bispedømmer. Senere mottok Stefan kongekronen av pave Sylvester II som tegn på at han nå styrte et kristent land og sammen med kronen kom pavens godkjennelse av hans grunnleggelser og bispevalg. Stefan ble kronet med denne kronen på juledag den 25. desember 1000.
Forskerne har vært enige om at det var Astrik som hentet Stefans kongekrone i Roma, men nå blir det stilt spørsmålstegn ved denne oppfatningen. Kronen ble ikke tildelt av paven, men av keiseren, og reisen til Roma er en oppfinnelse av biskop Hartwig, som skrev for ungarske interesser. Det pavelige dokumentet som skulle vise at det var pave Sylvester II som tildelte Stefan kongekronen, ble allerede på 1700-tallet anerkjent som en forfalsking.
Tradisjonen sier at det var Astrik som kronet Stefan og hustruen Gisela, men det var jo Dominikus som var erkebiskop av Esztergom på denne tiden. Den andre erkebiskopen var Sebastian, men han mistet synet, og Astrik «vikarierte» som erkebiskop i de tre årene hvor Sebastian var blind (1002-05) (noen sier at han vikarierte fra Kalocsa). Da Sebastian fikk synet tilbake, fikk han tilbake sitt erkebispesete, mens paven utnevnte Astrik til erkebiskop av Kalocsa. Da Sebastian døde i 1007, overtok Astrik som regulær erkebiskop av Esztergom (1007-36). Da Astrik deltok på en synode i Frankfurt i 1007, ble han ganske enkelt beskrevet som Ungarorum episcopus. I 1012 deltok han ved vigslingen av domkirken i Bamberg i Bayern.
På listen over erkebiskoper av Kalocsa (fra 1993: Kalocsa-Kecskemét) står Astrik som den første biskopen fra 1000 til 1012. Det er vanskelig å avgjøre om hans sete var i Kalocsa eller i Esztergom, eller om han flyttet frem og tilbake? Den neste erkebiskopen av Kalocsa på listen er Georg I (ung: György) (1050-?). For øvrig er Veszprém det første ungarske bispedømmet som det finnes dokumentariske bevis på. Også påstanden om hans stilling som erkebiskop av Kalocsa stammer fra det forfalskede dokumentet fra Pécsvárad og må derfor betraktes som tvilsom.
Astrik arbeidet nært sammen med kong Stefan i resten av sitt lange liv med å omvende madjarene og etablere Kirken i hele riket. Vi vet overhode ikke noe om hans personlighet, selv om det faktum at Adalbert satte ham så høyt og stolte så mye på ham i seg selv sier noe. Han døde den 12. november 1036 (eller 1039?) i Ungarn. Hans minnedag er dødsdagen 12. november, mens de ortodokse feirer ham den 14. august. Hans navn står ikke i Martyrologium Romanum.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (XI), Benedictines, Delaney, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, hu.wikipedia.org, zeno.org, deutsche-biographie.de, katolikus.hu, hungariancatholicmission.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. mai 1998 – Oppdatert: 25. mars 2016