Den hellige Marinus var romersk soldat og stasjonert i Caesarea i Palestina. Han var fra en rik og adelig familie i denne byen, og da han var dyktig og samvittighetsfull, hadde han gjort en strålende karriere i den romerske hæren. Men da han skulle forfremmes til centurion, ble han angitt som kristen av en sjalu rival, som fortalte at han ikke ville ofre til keiserne.
Marinus ble forhørt av magistraten Achaeus, og han tilsto villig og uten å nøle at han var kristen. Han fikk da tre timer på seg til å revurdere sin stilling. Biskop Theotecnus av Caesarea førte Marinus til kirken og deretter til alteret. Han pekte på Marinus' sverd og fikk en evangeliebok brakt til alteret, og deretter spurte han hva Marinus foretrakk. Uten å nøle valgte Marinus evangelieboken med sin høyre hånd. Biskopen sa til ham: «Hold fast ved Gud. Men den styrke han har gitt deg, kan du oppnå frukten av ditt. Gå nå i fred».
Da tidsfristen var ute, ble Marinus kalt for tribunalet. Her viste han enda større lojalitet til troen enn før og ble ført av sted for å henrettes. Dette skjedde rundt 262.
Rufinus legger til at den hellige Asterius (Astyrius), en fremstående patrisier og romerske senator, var til stede ved martyriet. Han svøpte selv martyrens legeme i sin egen kappe og ga ham en verdig begravelse, og det heter at han selv led martyrdøden på grunn av det. Men bevisene for dette er det ikke særlig pålitelige. Deres minnedag er 3. mars og deres navn står i Martyrologium Romanum. Beretningen om Marinus' liv og død har vi fra den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340).