Den hellige Athanasius levde på første halvdel av 400-tallet og var diakon i Oppstandelseskirken i Jerusalem. Biskop Juvenal av Jerusalem var i 451 på konsilet i Kalkedon, og i hans fravær benyttet en munk ved navn Theodosios til å hisse opp folket mot konsilet. Han erklærte seg som leder for eutykianerne, en gruppe som hadde dannet seg rundt Eutykios av Konstantinopel (d. 454), som benektet Kristi sanne menneskelighet (det monofysittiske kjetteri) og var blitt fordømt og forvist av konsilet. Munkene i Palestina avviste generelt konsilet i Kalkedons løsning på disputten om Kristi to naturer og ønsket å få valgt en ny biskop.
Athanasius irettesatte Theodosios offentlig for den skandalen han forårsaket ved å splitte Kirken, og han holdt sterkt fast ved konsilets vedtak. Theodosios betraktet Athanasius som en plage og et hinder for sitt lederskap, så han fikk ham grepet av soldater og halshogd, eller han myrdet ham sågar selv. Dette skjedde i 451 (eller 452).
Athanasius sto ikke i de østlige synaksariene (helgenlistene) og opptrådte ikke i den greske liturgien. Hans navn ble tatt inn i Martyrologium Romanum av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, da han reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet, som en forkjemper for ortodoksien og en martyr for dens sak. Hans minnedag er 5. juli.