Den hellige Attalia av Strasbourg (687-741)

Den hellige Attalia (Attala, Athalia, Atala, Athala; fr: Attale) ble født i 687 i Alsace i det nåværende Frankrike. Hun var datter av hertug Adalbert av Alsace (675-722) og hans hustru Gerlinde og søster av de hellige abbedissene Eugenia av Hohenburg og Gundelinda av Niedermünster. Hun ble som barn oppdratt av sin hellige tante Odilia av Alsace (farens søster) i klosteret Hohenburg, senere Odilienberg (Mont-Sainte-Odile) ved Strasbourg.

Hun ble selv benediktinerinne (Ordo Sancti Benedicti – OSB), og da hennes far i 717 grunnla klosteret St. Stefan i Strasbourg for tretti nonner, ble Attalia rundt 720 den første abbedissen der. Hun var et forbilde når det gjaldt fromhet og nestekjærlighet. Hun ga søstrene en regel for kanonisser, ikke Benedikts regel.

Hun døde den 3. desember 741 i Strasbourg, 54 år gammel, og hennes døde legeme ble utstilt i fem uker for de troendes venerasjon før hun ble gravlagt i St. Stefan. På slutten av 700-tallet ble hennes offentlige kult innført, og hennes navn står i det gamle martyrologiet fra Strasbourg. Keiser Lothar nevner henne i et dokument i 845 som «helligste jomfru».

Det fortelles at abbedissen Merentrude av Hohenburg, en spesiell venn av de hellige, var så ivrig etter å eie noen av Attalias relikvier at hun ga en viss Werner i oppdrag å skaffe henne noen. Denne Werner snek seg da i hemmelighet inn i kirken og skar av Attalias høyre hånd. I Magdalena-kirken i Strasbourg har det siden 1230 vært et relikvar med en håndrelikvie av Attalia. Hennes relikvier ble skrinlagt rundt 1175 i en steinsarkofag i krypten, men relikviene gikk tapt under Den franske revolusjon. Før utbruddet av revolusjonen ble det i St Stefan oppbevart en svart ullkappe som Attalia skal ha båret og enhver nyvalgt abbedisse måtte ta på seg.

Hun fremstilles som jomfru med palme. Hennes minnedag er dødsdagen 3. desember, men 5. desember nevnes også. I bispedømmet Strasbourg ble hennes fest feiret den 3. november, og denne dagen blir hennes hånd offentlig fremvist for venerasjon i sognekirken St Magdalena.