Vår Frue av Rask hjelp

På Sicilia begynte kulten for Madonna del Soccorso (Vår Frue av Hjelpen) på slutten av 1200-tallet, spredt fra Palermo til andre byer på øya. Det er mange klostre og kirker som bærer denne tittelen, for eksempel i klosteret Sant'Agostino i Mazara del Vallo er kirken Santa Maria del Soccorso, i Trapani er kirken Maria del Soccorso, i Alcamo er Chiesa del Soccorso, i Calatafimi er kirken Santa Maria del Soccorso, i dag Chiesa dell'Addolorata.

Hovedsenteret for kulten er Castellammare del Golfo i provinsen Trapani. Den var kjent som Emporium Segestanum, men etter den arabiske invasjonen var byen kjent som Al Madarig. På 10000-tallet ble araberne beiseiret av normannerne, og byen begynte å kalles Castello a mare. Senere fikk den navnet Castellammare del Golfo. Der begynte kulten for Madonna di l'assicursu eller Vergine Maria SS. del Soccorso på 1400-tallet, mens byen fortsatt var en liten sjøfartsby. Man tror at den ble innført av familien Perollo og av Peralta, som var en annen adelsfamilie fra byen Sciacca i provinsen Agrigento. Fyrsten viet et kapell i kirken San Nicolò, men senere førte en økende kult til at en kirke ble vigslet.

Den ble betrodd kongregasjonen kamillianerne eller «Regelbundne klerikere til tjeneste for de syke» (Ordo Clericorum Regularium Ministrantium Infirmis – MI), som hadde et kloster i Castellammare. Det er i dag umulig å vite om de æret en statue eller et bilde på lerret. I dag eksisterer det en statue i maiolica (tinnglasert keramikk), fint dekorert, kanskje tilskrevet skolen til Luca della Robbia, som avbilder Jomfru Maria som med sin vestre arm holder Jesusbarnet, mens hun med den venstre holder et sølvsepter for å forsvare sitt hengivne folk, representert av et barn som søker tilflukt og beskyttelse under hennes kappe. Jesusbarnet holder i sin venstre hånd en liten fugl, et symbol på kristent håp.

Kirken ble vigslet i januar 1736 og ble viet til Beata Vergine del Soccorso. Den 8. september 1796 ble hun høytidelig utropt til hovedskytshelgen for byen, og samme år, som et tegn på anerkjennelse av de mange farer hun hadde avverget, mange gunstbevisninger hun hadde gitt og mange mirakler hun hadde utført, ble det sendt en forespørsel til kapittelet i Peterskirken i Roma om å utstyre statuen med kroner og et septer. Til anmodningen ble det vedlagt mange vitnesbyrd om mirakuløse inngrep. Anmodningen ble innvilget, og den 16. september 1798 ble Maria og Jesusbarnet høytidelig kronet med gullkroner og Maria utstyrt med et sølvsepter.

Den 13. juli 1718 grep Maria SS del Soccorso inn på mirakuløst vis og reddet byen fra et engelsk bombardement. Hun har også hjulpet den i frigjøringen fra tyrkerne, hjulpet den mot pestens svøpe, skipbrudd, jordskjelv, hungersnød, tørke og krig. Utallige mirakler tilskrives henne.

I begynnelsen ble byens skytshelgen feiret den 8. desember, men fra 1777 ble den flyttet til 15. august, men siden 1820 har hun vært feiret den 21. august. Da gjenskapes med et stort fyrverkeri det engelske angrepet på havnen, da byen på mirakuløst vis ble reddet av Madonna di l'assicursu (Madonna del Soccorso).

I USA feires «Vår Frue for Rask hjelp» eller Our Lady of Prompt Succor (Our Lady of Quick Help) eller på fransk: Notre-Dame de Bon Secours i New Orleans i Louisiana. Der grunnla franske ursulinner et kloster i 1727, og fra det organiserte de skolene i området. I 1763 ble Louisiana spansk, og spanske søstre kom for å tjenestegjøre. I 1800 gikk imidlertid territoriet tilbake til Frankrike, og de spanske søstrene flyktet for fransk antikatolisisme og dro til Havanna på Cuba. Men syv av ursulinnene ble værende, og da Louisiana gikk over til amerikansk kontroll, sendte de engstelige søstrene et brev til president Jefferson og spurte om deres eiendomsrett ville bli respektert av den nye regjeringen. Svaret fra presidenten er fortsatt bevart i klosteret, og han beroliger den ned at deres rettigheter er intakte og at de kan fortsette å styre uten innblanding fra sivile myndigheter.

Men det var andre problemer. De var for få søstre og arbeidet var overveldende. Og situasjonen ble nærmest desperat da en bærende kraft i kommuniteten, Moder St. Xavier Farjon, døde i 1810. Dette fikk Moder Saint-André Madier til i 1803 å søke om forsterkninger fra Frankrike. Hun skrev til sin kusine, Moder Saint-Michel Gensoul, som drev en katolsk kostskole for jenter. Hun søkte om å bli overflyttet, men biskop Fournier av Montpellier hadde mannskapsmangel på grunn av Den franske revolusjons undertrykkelse, så han avslo å sende noen søstre. Moder Saint-Michel fikk tillatelse til å appellere til paven.

Pave Pius VII (1800-23) var fange hos Napoleon, og det syntes usannsynlig at han i det hele tatt ville få brevet. Da ba Moder Saint-Michel: «O helligste Jomfru Maria, hvis du oppnår for meg et raskt og positivt svar på dette brevet, lover jeg at jeg skal få deg æret i New Orleans under tittelen 'Vår Frue av Rask hjelp'». Hun sendte sitt brev den 19. mars 1809. Mot alle odds mottok hun et svar den 29. april 1809. Paven imøtekom hennes anmodning, og Moder Saint-Michel fikk laget en statue av Vår Frue av Rask hjelp som holder Jesusbarnet. Biskop Fournier velsignet statuen og Moders arbeid.

Moder Saint-Michel og flere postulanter kom til New Orleans den 31. desember 1810. De hadde statuen med seg og plasserte den i klosterets kapell. Siden da har Our Lady of Prompt Succor gått i forbønn for dem som har søkt hennes hjelp. En stor brann i 1812 ødela Vieux Carré og truet ursulinnenes kloster. En legsøster brakte da statuen til vinduet og Moder Saint-Michel ba Our Lady of Prompt Succor om hjelp. Da snudde vinden og ilden med den, og klosteret var reddet som en av svært få bygninger.

Vår Frue hjalp igjen under slaget ved New Orleans i 1815. Mange troende, inkludert hustruer og døtre til amerikanske soldater, samlet seg i ursulinnenes kapell foran statuen av Vår Frue av Rask hjelp og tilbrakte natten før slaget i bønn. De ba Vår Frue om at Andrew Jacksons styrker måtte vinne seier over engelskmennene, noe som ville redde byen fra å bli plyndret. Det var 15.000 engelske soldater mot 6.000 amerikanske. Om morgenen den 8. januar 1812 feiret generalvikar William Dubourg (senere biskop av New Orleans) messe ved alteret som statuen av Vår Frue av Rask hjelp var plassert over. Priorinnen i ursulinnenes kloster, Moder Sainte-Marie Olivier de Vezin, avla et løfte om å ha en takksigelsesmesse sunget årlig hvis de amerikanske soldatene vant. Idet de var kommet til kommunionen, kom en budbringer inn og fortalte at amerikanerne hadde vunnet. Etter messen stemte generalvikaren i med et Te Deum.

Engelskmennene hadde blitt overrasket av tåke og hadde gått ut i en myr. De amerikanske styrkene vant en bemerkelsesverdig seier over en overmektig engelsk styrke i et slag som varte i 25 minutter, hvor 2.600 engelskmenn ble drept og hvor få amerikanere ble skadet. General Jackson kom selv til klosteret og takket nonnene for deres bønner. Løftet som priorinnen ga, har blitt trofast holdt hvert år siden.

Roma har offisielt anerkjent andakten til Vår Frue av Rask hjelp og statuen ble høytidelig kronet etter et dekret utstedt av pave Leo XIII (1878-1903). En takksigelsesmesse feires den 8. januar, årsdagen for slaget ved New Orleans, etter at den salige pave Pius IX (1846-78) ga sin tillatelse den 27. september 1851.

Etter anmodning fra erkebiskop John William Shaw av New Orleans, biskop Cornelius Van de Ven av Alexandria og biskop Jules B. Jeanmard av Lafayette godkjente og stadfestet Rituskongregasjonen i Vatikanet med et dekret av 13. juni 1928 valget av Vår Frue av Rask hjelp som hovedskytshelgen for byen New Orleans og staten Louisiana. Samtidig ga de tillatelse til alle liturgiske privilegier som normalt hører til hovedskytshelgener for steder.

Statuen av Our Lady of Prompt Succor ble flyttet fra det gamle ursulinerklosteret i det franske kvarteret til Den nasjonale Helligdommen for Our Lady of Prompt Succor ved The State Street campus ved ursulinnenes akademi og kloster.

Det er fortsatt vanlig for fromme innbyggere i New Orleans å be foran statuen av Our Lady of Prompt Succor hver gang en orkan truer New Orleans.

Statuen selv er det mest berømte undergjørende bildet i USAs historie (sammen med en statue av Maria kjent som La Conquistadora i Santa Fe i New Mexico). Andakten og hengivenheten for Maria under tittelen Vår Frue av Rask Hjelp har vokst konstant i New Orleans og Louisiana og har spredt seg vidt og bredt over hele USA.

Vår Frue av Rask hjelp er en annen enn Vår Frue av Evig hjelp, som feires over hele verden den 27. juni med utgangspunkt i et ikon i Roma.