Sunniva translatio (1170)

Fra gammelt av har man betraktet den hellige Sunniva og Seljemennene som Norges eldste helgener. Legenden ble skrevet på latin rundt 1170 og har tittelen Acta Sanctorum in Selio (egentlig «De hellige på Seljas gjerninger»). Vera Henriksen har oversatt den til norsk, og den slutter slik:

Da de kristne omhyggelig samlet de knokler som de kunne finne av de hellige, fant de det uskadde legemet * av den salige jomfru og martyr Sunniva. Det ble endelig skrinlagt med stor heder i det nådens år 996.

Lenge etter, i Herrens år 1170, overførte Bergens biskop Pål, i ærverdig ihukommelse, den hellige Sunnivas relikvier fra øya Selja til Bergen. Der ble de til den allmektige Guds ære anbrakt i byens domkirke den 7. september.

De siste linjene (fra *) er gått tapt i originalen og er utfylt med en variant fra Nidaros-breviariet fra 1519 (Breviarium Nidrosiense).

Sunnivas levninger ble brakt til Bergens katedralkirke (Kristkirken) (Isl. Ann, s 70), som sto ferdig i 1170. I 1191 kunne forfatteren av det kjente skriftet «Historien om danenes ferd til Jerusalem» (De profectione Danorum in terram sanctam) fortelle at «den hellige Sunnivas legeme hviler der (i Bergen) på en forhøyning i domkirken» (Ibi (Bergis) sancta Sunnif toto corpore in ecclesia cathedrali exaltata quiescit) (Scriptores rerum Danicarum V, s 353). I legenden heter det at Sunnivas relikvier ble «skrinlagt og anbrakt i byens domkirke den 7. september [1170]». Andre kilder sier at Sunnivas skrin ble overført til Bergen og satt på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål.

Festdagen for Sunniva og hennes følge var 8. juli, og det er den fortsatt i den moderne katolske kalenderen som «Den hellige Sunniva og Seljemennene» (Sunniva cum sociis in Selio, martires). Dagen ble også kalt Seljumannamesse (festum Sanctorum in Selio) eller Seljevoka («menn» i denne forbindelse betyr naturligvis både menn og kvinner).

Sunniva har også en translasjonsfest (Sunnivae translatio), som minnes overføringen av Sunnivas relikvier til Bergen og oftest nevnes den 31. august. Men siden legenden sier at hennes relikvier ble «skrinlagt og anbrakt i byens domkirke den 7. september 1170», nevnes også 7. september som translasjonsfest. Sokneprest Michael Wohlenberg i Selje foreslår at kanskje ble skrinet fjernet den 31. august og satt opp en uke senere på høyalteret i Kristkirken i Bergen. Uansett ser translasjonsfesten ut til å ha vært en mer lokal fest innen Bergen bispedømme (Storm 1880:283 ff, Gjerløw 1982:119).

I Missale Nidrosiense fra 1519 sto minnedagen i alle fall på 31. august som Translatio Sunnivae.