Den salige Ausculf (Ausculphus; fr: Ausculphe) ble født en gang på 1100-tallet i Köln i det vestlige Tyskland. Han studerte i Köln og avsluttet studiene med doktorgrad i teologi og kirkerett. Nå ville han vie seg til Gud i ensomheten og dro til klosteret Valsecret i Brasles i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike, hvor han mottok drakten til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.
Generalabbed Gervasius kalte ham til ordenens moderhus i Prémontré for å bli prior der. I 1221 grunnla den franske adelsmannen Barthélemy de Roye (ca 1170-1237) klosteret Joyenval i det som nå er Marly-skogen i Chambourcy i departementet Yvelines i regionen Île-de-France, på et sted hvor det tidligere hadde stått et kapell viet til Jomfru Maria. Klosteret ble viet til Vår Frue og den hellige Laurentius, og det ble sendt kanniker fra Prémontré for å bemanne klosteret. Ausculf ble valgt til å lede grunnleggelsen som abbed på grunn av sin utdannelse og sine fortjenester.
Klosteret ble rikt utstyrt og blomstret raskt. Det inneholdt relikviene av den hellige dronning Klothilde av Frankrike (ca 474-545), og Barthélemy de Roye ble gravlagt der etter sin død. Barthélemy de Roye spilte en fremtredende rolle under kong Ludvig VIII av Frankrike (1223-26) og regentskapet til den hellige dronning Blanka av Castilla (d. 1252), og Ausculf var en venn av den unge hellige kong Ludvig IX av Frankrike (1214-1270; konge fra 1226).
Ausculf døde i hellighets ry den 12. oktober 1227 og ble bisatt i kapittelsalen i Joyenval. Han regnes som salig i ordenen med minnedag 2. september. Klosteret fikk lide mye under Hundreårskrigen (1337-1453) og et opprør fra mars til oktober 1465.