Den hellige Auspicius av Toul (d. ~490)

Den hellige Auspicius (fr: Auspice; lat: Auspicius Tullensis) ble født en gang tidlig på 400-tallet i Gallia, det nåværende Frankrike. Han kom fra en gallo-romansk aristokratisk familie som tidlig hadde gått over til kristendommen. Fra denne familien kom høye tjenestemenn og biskoper. Han var en kjent poet og var den første i vest til å adoptere den jambiske rytme, avledet av versus saturnius, den metrikken som ble foretrukket av folkediktningen og av verdslige romere.

Han ble den femte biskop av Toul etter den hellige Celsinus av Toul (Gelsimus) (423-55). Noen kilder sier at han var biskop fra rundt 455 til rundt 478, andre at hans episkopat varte fra rundt 478 til rundt 490. Andre igjen sier 470 til 487. Uansett er det ti til tolv år som ikke dekkes av bispelistene. Auspicius hadde en temmelig høy alder da han ble valgt, og han var muligens den eldste biskopen i Gallia på denne tiden.

De frankiske høvdingene eller kongene Klodio (fr: Clodion) (426-47), Merovech (Mérovée) (447-58) og Kilderik I (fr: Childéric) (458-82), klarte i Gallia Belgica å bekjempe definitivt keisernes myndighet. De fikk enekontrollen over nesten hele territoriet mellom elvene Rhinen og Meuse, og de etablerte i byene i dette området tjenestemenn som fikk ansvaret for å utøve regjeringen på deres vegne.

Etter at byen Toul i mer enn 500 år hadde vært en del av Romerriket (vest), falt leukernes by nå i hendene på frankerne. Auspicius var altså den første av biskopene i Toul som adlød frankerne. Hans sjeldne talenter og dyder ga ham respekt fra fremstående personligheter i sin tid. Han var en venn av dikteren Sidonius Apollinaris, biskop i Clermont, og grev Arbogast, guvernør i Trier for kong Kilderik I (fr: Childéric) (458-82), og alle tre førte en korrespondanse med hverandre. Grev Arbogast skrev til Sidonius og ba ham om å informere ham om sine plikter og å gi noen forklaringer slik at han kunne forstå de hellige bøker bedre, men Sidonius unnskyldte seg og ba ham om heller å rådføre seg med den hellige biskop Lupus av Troyes (fr: Loup) (ca 393-479) eller biskop Auspicius av Toul, for han sa at de begge var berømte for sin dype kunnskap og for deres høye rang blant biskoper i Gallia. Auspicius ble betegnet som «Gallias far og lærer» (pater et protomysta).

Arbogast måtte henvende seg til Auspicius, som rundt 474 skrev et brev til greven på vers (Epistola Ad Arbogastem Comitem Trevirorum) hvor han gratulerte seg selv med den muligheten han hadde fått til å snakke med ham nylig i Toul og hvor høyt han verdsatte grevens fremragende kvaliteter. Han lykkeønsket byen Trier over å bli styrt av en mann av så stor fortjeneste. Han sammenlignet hans verdi med den romerske generalen Arbogast, en av hans forfedre som var berømt under keiser Theodosius den store (379-95), men han plasserte ham over ham i religiøs forstand, for den gamle Arbogast døde som hedning mens hans etterkommer var kristen. Auspicius avsluttet med å oppfordre ham til å unngå griskhet, som Skriften kaller roten til alt ondt, til å være nestekjærlig og til å ære og elske sin biskop [Jamblikus av Trier] som var den fremste blant dem i provinsen. Det er imidlertid ikke klart om Auspicius svarte på Arbogasts teologiske spørsmål.

Hans venn Sidonius døde i 488, og det er sannsynlig at Auspicius døde et par år senere (ca 490?), men noen legger hans død til 478. Hans etterfølger som biskop var den hellige Ursus (ca 490-ca 500). Breviaret i bispedømmet Toul har alltid gitt Auspicius tittelen hellig. Han ble gravlagt på kirkegården Saint-Mansuy i en forstad til Toul, hvor hans levninger ble gjenfunnet i 1070 under biskop Pibo (fr: Pibon) (1070-1107). I 1107 ble hans legeme lagt i et relikvieskrin av kardinalbiskop Richard av Albano (d. ca 1114), som var legat for Den hellige stol, noe som tilsvarer en helligkåring. Relikviene ble lagt i et større skrin i 1401.

Hans fest, som allerede var feiret den 8. juli, ble deretter satt til 26. februar. Men i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er minnedagen igjen 8. juli.

Denne Auspicius anses også av noen som biskop av Trier og bekjenner, selv om han blir feiret som martyr i Lectionarium Trevirense. Forklaringen på dette er at man på 1000-tallet ønsket å bringe de tre første biskopene i Trier tilbake i tid, men for å fylle hullene i bispelisten bestemte man seg for å låne mange navn fra andre steder, for eksempel i Toul. Så kulten for Auspicius i Trier er ikke veldig gammel. Da den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet, gikk han når det gjaldt Auspicius «av Trier» ikke lenger tilbake enn til forfatteren Molano, den velkjente utgiveren av Usuards martyrologium (1533-85).

En fest for alle hellige biskoper i Toul ble feiret i bispedømmet Nancy og Toul den 4. september. frem til 1955 (Commemoratio omnium Ss. Episcoporum Ecclesiae Tullensis). Men ved den omfattende kalenderreformen i bispedømmet i 1955, ble de fleste hellige biskopene av Toul fjernet fra den liturgiske kalenderen i likhet med kjente helgener som de hellige Genovefa (fr: Geneviève) (ca 422-ca 500) og Klothilde (fr: Clotilde) (ca 474-545). Også festen for alle biskopene forsvant.

Auspicius ble prist av den svært anti-katolske «Kristenhetens historie» fra begynnelsen til år 1400, Historia Ecclesiae Christi, som ble publisert av en gruppe protestantiske skribenter som var kjent som «Centuriatorene fra Magdeburg».