Skytshelgen for Braunschweig (fra 1200)
Den hellige Autor (Auctor, Adinctor; fr: Auteur, Aultre) var den trettende biskop av Metz på 400-tallet etter den hellige Legontius (fr: Legonce). Historisk er knapt noen ting kjent om ham. Det er ikke klart hvor han kom fra og hvor han virket, for det fantes flere personer av dette navn på ulike steder. Ifølge en usikker overlevering skal han ha blitt født i Hellas og blitt ordinert i Roma, og derfra skal han ha dratt til Gallia. Han nevnes første gang i et manuskript fra 776.
Han skal ha vært biskop av Metz på den tiden da byen ble tatt av hunerne under kong Attila. Han ble tatt til fange sammen med mange av byens borgere. Han klarte å oppnå at barbarene satte dem fri og reparerte ødeleggelsene med klokskap. Han døde rundt 452 (?) og ble etterfulgt av den hellige Explecius (fr: Expièce). Kartulariet i Saint-Arnoul nevner eksistensen av en biskop ved navn Valerius som ble drept av hunerne, men han står ikke på den offisielle bispelisten.
I 852 fikk biskop Drogo av Metz (823-55) overført hans levninger til Marmoutier (Maursmünster) i det nåværende departementet Bas Rhin sammen med levningene av byens andre biskop, den hellige Celestius av Metz (d. ~315?). Under bondekrigene i 1525 ble alle relikviene blandet sammen av protestanter, og siden kunne ingen vite hvilke hellige biskoper de ulike knoklene tilhørte.
Ganske snart ble Autor hovedperson i legender som skulle vise byen Metz’ uovervinnelighet ved hunerkongen Attilas angrep i 451.
Legenden forteller at Autor var en beskjeden skomaker som arbeidet nær elven Seille. Han ble bedt om å bli biskop, men nektet først. En dag satte han sin syl ned i bakken, og da brøt det frem en kilde. Dette mirakelet overbeviste ham om å akseptere bispeembetet. Denne kilden var kjent for å helbrede barn som badet der.
Senere ble han advart av den hellige biskop Servatius av Tongeren-Maastricht (d. 384) om at Attilas soldater ville angripe hans by. Han oppfordret alle til å skrifte og døpte de udøpte barna. Da spådommen gikk i oppfyllelse, ble biskop Autor og mange av hans tilhengere tatt som fanger. Det var ved denne anledningen at hunerne halshogde den hellige Livarius av Marsal. Da angriperne nådde Dieuze i det nåværende departementet Moselle i regionen Lorraine, ble de plutselig rammet av blindhet, men Autor ga dem synet tilbake i bytte mot løslatelse.
Det blir også sagt at han på mirakuløst vis reparerte alteret for St Stefan som var ødelagt av en fallende bjelke.
På 1000-tallet ble Autor tatt inn i listen over biskoper av Trier mellom Leontius (414-45) og Severus (449), og etter det ble en grav i Taben (dagens bydel Taben-Rodt) ved elven æret som Autors grav. En egen kult for ham utviklet seg i Trier først på slutten av 1000-tallet.
På begynnelsen av 1100-tallet skal Autor ha vist seg i en drøm for markgrevinne Gjertrud den yngre av Braunschweig og bedt om at hans relikvier ble overført fra Trier til Braunschweig. Helgenen skal da ha avslørt at han i tidligere tider var biskop av Trier og at hans levninger ble gravlagt i en av de viktigste kirkene i byen. I år 1113 ble relikviene brakt fra Trier til Helmarshausen og to år senere til benediktinerklosteret St Maria og St Egidius (Ägidienkloster) i dagens Braunschweig, som markgrevinne Gjertrud grunnla i 1115. Denne overføringen av relikviene kan nok ikke kalles et translasjon, men må heller beskrives som et ran. En kilde kaller det hele «et fromt tyveri».
Krønikeren Arnold av Lübeck (ca 1150-1211) nevner dette i sin Chronica Slavorum, som han avsluttet i 1210. Ifølge andre kilder skjedde relikvietranslasjonen allerede i 1105 og 1107 fra St Maximin i Trier til klosteret Helmarshausen (i dag en bydel i Bad Karlshafen) i den nåværende tyske delstaten Hessen, og derfra ble relikviene til slutt brakt til Braunschweig.
Under tronstriden mellom welferne og stauferne beleiret troppene til stauferkongen Filip av Schwaben (1198-1208) den welfiske byen Braunschweig. Den 20. august 1200 viste Autor seg for de fiendtlige troppene med sverd og bispestav over den beleirete byen, noe som førte til at beleiringen ble brutt, og han forhindret dermed at byen ble inntatt. Siden da har han vært skytshelgen for Braunschweig. I abbed Bertolds kronikk: Den middelalderlige byen Braunschweig med sin skytshelgen Autor (ca 1460) er det en avbildning av Autors åpenbaring, med et bånd hvor det står: huius sis fautor urbis brunswik pater autor («Måtte du beskytte denne byen Braunschweig, far Autor!»).
Hans minnedag er 9. august, men i bispedømmet Trier og i Braunschweig feires han den 20. august (Autorstag), den dagen han berget byen i 1200. Hans relikvier ble hvert år den 20. august båret i en stor prosesjon rundt bymuren. Samtidig sang de troende blant annet:
De leve here sunt Autor / de is eyn hillich man, / is unse procurator, / de vor uns striden kan.
En slik årlig feiring i Domstift St Blasius i Braunschweig ble i 1298 vedtatt av byens råd. Grunnleggelsen av et kapell i domkirken for Autor er dokumentert i 1317. Det som i historien om byen Braunschweig kalles Braunschweiger Schichte, var revolusjonære borgeruroligheter utløst av forfatningskonflikter. Braunschweig var ved siden av Gent og Paris en av de uroligste byene i senmiddelalderens Europa. Under Der Großen Schicht fra 1374 til 1380 ble åtte rådsmedlemmer drept. Etter at denne oppstanden inne i byen var blitt slått ned, ble det i 1386 som soning opprettet et Autorkapell ved det gamle rådhuset. Overvinnelsen av uroen fra 1445 til 1446 sørget rådet av takknemlighet for at det ble laget et relikvieskrin i sølv for byens beskytter, som ble ferdigstilt i 1457. Fra det året ble skrinet hvert år båret av tolv rådsherrer i en prosesjon rundt bymuren. I tillegg ble det i 1493/94 laget en lampekrone med byens silhuett.
Da reformasjonen gjorde sitt inntog i Braunschweig i 1528, ble det slutt på helgenkulten i byen. Hertug Anton Ulrich (1633-1714), som konverterte til katolisismen, som konverterte til katolisismen, sørget i 1710 for at relikviene av byens skytshelgen ble bisatt i et monument, som ble ødelagt i 1789. Bena ble da bisatt i Chorscheitelkapelle i Egidius-kirken, også kalt Liebfrauenmünster St Aegidien. Der ble de gjenfunnet i årene 1789, 1938 og 1976. På bakveggen i kapellet befinner denne innskriften seg: St Autor – her ble de av hertug Anton Ulrich bisatte bena av den hellige Autor den 4. juni 1976 gjenfunnet. I gulvet i korkapellet befinner gravplaten fra 1710 seg.
Autors navn står ikke i Martyrologium Romanum. Han står ikke lenger på listen over biskoper av Trier, som ikke har noen mellom Leontius og Severus. Bollandistene mente at Autor levde på 500-tallet og ikke på 400-tallet.
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, nominis.cef.fr, fr.wikipeddia.org, de.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, saarland-biografien.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 7. august 2006 - Oppdatert: 10. januar 2016