Den hellige Azadanes av Persia og to ledsagere (d. 342)

Den hellige Azadanes (Azes, Azadames) var en diakon i Bēth-Naggāre, den hellige Azades (Asades, Azad, Azat, Asatus) var evnukk og en høy offiser ved det persiske hoff, mens det ikke gis noen opplysninger om den hellige Tharba. På den tiden satt kong Shapur II (Sapor) (309-79) på Persias trone, en av historiens mest grusomme enevoldsherskere. Men hans makt var likevel ikke ubegrenset og han var tvunget til å ta et visst hensyn til den romerske keiseren. Men hans sympati lå hos de som bekjente seg til Zarathustras statsreligion, og på en tid da de kristne i det romerske imperiet endelig fant fred under keiser Konstantin, ble deres trosfeller i Persia utsatt for en bitter forfølgelse. Keiser Konstantin selv skrev til kong Shapur og ba ham vise de kristne nåde, men til ingen nytte.

Kong Shapur II satte i gang tre blodige forfølgelser av de kristne i Persia. Den første startet i 327, i det attende året av hans styre. Det ble gitt ordre om å ødelegge kirker og klostre og å tvinge troende til å slutte seg til zoroastrianismen, det vil si læren til Zarathustra (Zoroaster), og tilbe solen. De som ga etter, skulle belønnes, mens de som nektet, skulle tortureres uten nåde. Kongen startet den andre forfølgelsen i det trettiende året av sitt styre (339).

Den tredje og mest grusomme forfølgelsen startet i kongens 31. regjeringsår (340), og den fortsatte med den ytterste voldsomhet i de siste 39 årene av hans styre frem til hans død i 379. Historikeren Sokrates regner opp 16 000 navngitte martyrer som nektet å overgi sin tro i løpet av disse førti årene, blant dem 22 biskoper og flere hundre prester og munker, som ble torturert og drept med den orientalske grusomhetenes alle redsler i de største byene. I tillegg flyktet mange andre fra landet under forfølgelsene.

På Langfredag i 341 ble den hellige biskop Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon halshogd sammen med tallrike kristne helter, aktene sier hundre. Noen av dem var biskoper, andre prester og diakoner, men alle tilhørte den geistlige stand. Ett år senere, på Langfredag 342, utstedte kong Shapur II et nytt edikt over hele Persia, hvor han dømte alle som bekjente seg som kristne, til døden. Det sies at et stort antall kristne ble halshogd med sverd, for magiene (prestelige astrologer innen den zoroastriske religionen) søkte iherdig i byer og landsbyer etter dem som hadde gjemt seg, og mange meldte seg frivillig så det ikke gjennom deres taushet skulle virke som om de fornektet Kristus.

På Langfredag i 341 ble den hellige biskop Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon halshogd sammen med tallrike kristne helter, aktene sier hundre. Noen av dem var biskoper, andre prester og diakoner, men alle tilhørte den geistlige stand. Ett år senere, på Langfredag 342, utstedte kong Shapur II et nytt edikt over hele Persia, hvor han dømte alle som bekjente seg som kristne, til døden. Det sies at et stort antall kristne ble halshogd med sverd, for magiene søkte iherdig i byer og landsbyer etter dem som hadde gjemt seg, og mange meldte seg frivillig så det ikke gjennom deres taushet skulle virke som om de fornektet Kristus.

Azadanes, Azades og Tharba led martyrdøden i denne forfølgelsen, etter sigende i påskeoktaven 342. Andre som ble drept i denne forfølgelsen i 342, var den hellige Abdiesus diakonen og den hellige hjelpebiskop Manreandes. Ellers nevnes Abrosimus, Bicor, Mareas og biskop Milles av Susa. Noen var persiske hoffmenn, andre prester og biskoper.

Mange som var tilknyttet kongehoffet, ble henrettet, og blant dem var Azades, som var spesielt høyt elsket av kongen. Da han hørte om evnukkens død, ble kong Shapur så overveldet av sorg at han satte en stopp for den generelle forfølgelsen av de kristne, og han bestemte at deretter var det bare lærere i troen, det vil si biskoper og prester, som skulle henrettes.

Deres minnedag i det førkonsiliære Martyrologium Romanum var 22. april, men de nevnes ikke i den nyeste utgaven (2004). De ortodokse minnes dem den 14. april.

Den hellige biskop Maruthas av Maiferkat i Mesopotamia (d. ca 415) satte sammen listen over martyrer i Persia under kong Shapur II og skrev hymner til deres ære. Se hans biografi for en oversikt over de martyrene vi hittil har funnet opplysninger om. Under Shapurs forfølgelser ble den blomstrende iranske kirken i praksis utryddet for all fremtid og klarte aldri å hente seg igjen. De kristne som lever der i dag, er små ikke-persiske etniske grupper som innvandret til Iran etter selevkidenes regime.