Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Den hellige Basileus av Amasea (d. 319)

Den hellige Basileus (Basilius, Basilios) var biskop av Amasea i Pontos ved Svartehavet i Lilleasia. Han var en nidkjær biskop som i 314 deltok på konsilene i Ancyra og Neocaesarea.1 Mens de kristne i vest begynte å nyte religiøs fred under keiser Konstantin I den Store (306-37; enekeiser fra 324), hadde den østlige delen av riket fortsatt en hard forfølger i keiser Licinius (308-24), Konstantins svoger.

Licinius undertegnet keiser Konstantins toleranseedikt i Milano i 313, men dette var bare skuebrød, for han hatet de kristne og han fortsatte å forfølge dem. Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesareas (ca 260-340) forteller i sin Kirkehistorie at under keiser Licinius ble kristne behandlet med stor grusomhet, spesielt i Amasea og de andre byene i Pontos, og at guvernøren spesielt straffet flere biskoper med straffer som vanligvis ble pålagt forbrytere.2 Den hellige Athanasius av Alexandria nevner den store Basileus av Pontos blant de biskopene fra første del av 300-tallet som holdt fast ved at Sønnen var av samme substans som Faderen, og hans ærbødighet for martyrbiskopen av Amasea er åpenbar.3

Ifølge Basileus' noe legendariske passio («lidelseshistorie») ga han ly til en ung kristen ved navn Glafira, som var tjener hos hustruen til keiser Licinius og etterlyst av henne. Da keiseren fikk høre om Basileus' innblanding, fikk han ham hentet til Nikomedia, hvor han dømte ham til døden ved halshogging. Hodet og kroppen ble kastet hver for seg i sjøen, men ble på mirakuløst vis reddet nær Sinopo av noen fiskere som brakte dem til Amasea. Aktene fra hans martyrium skal angivelig ha blitt skrevet av et øyenvitne, presten Johannes, men de er ikke autentiske, og beretningen er fullstendig legendarisk.

Ellers heter det at han led martyrdøden ved å bli druknet i havet i Nikomedia i 319 under keiser Licinius. I den hellige Hieronymus' latinske versjon av Eusebius' Krønike heter det at Basileus led martyrdøden i den 275. olympiade (321-24). Den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum legger til at en av hans disipler ved navn Elpidiphorus, instruert av en engel, berget legemet og ga det en kristen begravelse.

Philostorgius' påstand om at Basileus deltok på konsilet i Nikea i 3254 er i strid med hans beviselige martyrium under Licinius. I tillegg er Philostorgius' påstand beviselig feil, siden det blant underskriverne fra konsilet i Nikea opptrer en Eutychianus som biskop av Amasea.

Basileus' minnedag er 26. april, og hans fest opptrer på denne datoen både i de greske synaxaria og menaea og i Martyrologium Romanum. De ortodokse feirer også en translasjonsfest /«avdekking av relikviene» den 30. april.


1
Gian Domenico Mansi (1692-1769), Sanctorum Conciliorum et decretorum Collectio Nova: Supplementum ad concilia, 6 bind (Lucca 1748-52), II, 534, 548
2
Eusebius, Historia ecclesiastica, X.8
3
Mannius (ed.), Athanasii Opera, I, 122
4
Eusebius, Historia ecclesiastica (Valesius (ed.), Torino 1748), III, 433