Den hellige Bagnus (Bainus, Bagne; fr: Bain) ble født på 600-tallet i Frankrike. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Fontenelle under den hellige Wandregisel (Wandrille). I 685 ble han utnevnt til den femte biskop av Thérouanne, som da inkluderte Calais. Derfra misjonerte han i området Pas-de-Calais.
Fordi Merville ved Douai, hvor den hellige Maurontius av Douai hadde bygd klosteret Breuil, var i bispedømmet Thérouanne, overførte Bagnus legemet til den hellige biskop Amatus av Sion til Maurontius' nyeste kirke i Douai. Da de to hellige irske eremittene Luglius og Luglianus (fr: Lugle et Luglien) ble myrdet av landeveisrøvere i hans bispedømme, gravla Bagnus dem med store hedersbevisninger i kapellet i hans slott i Lilleres, hvor de æres som byens skytshelgener.
Etter tolv år gikk Bagnus av som biskop og dro tilbake til Fontenelle (nå Saint-Wandrille), og tre år senere ble han valgt til abbed der. På grunn av sin store andakt til helgenrelikvier overførte han i 704 legemene av de hellige Wandregisel, Ansbert og Wulfram fra kapellet St. Paulus, bygd av Wandregisel som gravsted, til den store kirken St. Peter, hvor munkene feiret de guddommelige mysterier.
Mot slutten av sitt liv måtte Bagnus i tillegg lede klosteret Fleury (Fleury-sur-Loire; nå Saint-Benoît-sur-Loire) nær Orléans, som den frankiske hushovmesteren (major domus), Pipin II av Herstal (687-714), far til Karl Martell (716-41), nettopp hadde restaurert. Samtidig styrte han klosteret i Fontenelle.
Bagnus døde rundt 710. Hans minnedag er 20. juni. Han er den viktigste skytshelgenen for byen Calais.