Den hellige Basiliskos (lat: Basiliscus) var biskop av Komana (lat: Comana) eller Komana Pontika i Pontos ved Svartehavet i Lilleasia (i dag Gumenek i Tyrkia). Han ble arrestert og brakt fra Komana til Nikomedia, nedtynget med tunge lenker og med sandalene naglet til føttene som hestesko. Der nektet han modig å ofre røkelse til avgudsbildene, og derfor ble han halshogd sammen med en Lucianus.
Dette skjedde i 312 under keiser Konstantins medkeiser Maximinus Daza (305-13) og hans legeme kastet i en elv nær Nikomedia. Det ble berget og overført til Komana, hvor det ble bygd et kapell («martyrium») som ble viet til Basiliskos. Hans minnedag er 22. mai.
Sommeren 407 ble den hellige Johannes Krysostomos ført i eksil i retning rikets grenser i Pityos i Kolkhis øst for Svartehavet (nå Pitsunda i Abkhasia). Reisen skjedde til fots, og han ble ofte tvunget til å gå i den stekende heten, noe den aldrende Johannes led fryktelig under, og han ble også tvunget ut på veiene i det dårligste vær. Til tross for at han gjentatte ganger sa fra om at han var utslitt, ble det ignorert av fangevokterne. Da han avkreftet og utmattet nådde Komana Pontika, var han svært syk, men han ble tvunget åtte-ni kilometer videre, til kapellet for St. Basiliskos. Der overnattet de, og Basiliskos viste seg i en visjon for Johannes om natten og sa til ham: «I morgen skal vi være sammen».
Neste dag tryglet den utmattede og syke Johannes om at de måtte bli der litt lenger. Vokterne brydde seg fortsatt ikke om ham, men da de hadde gått seks kilometer, så de at han virket døende. Da tok de ham med tilbake til kapellet. Der skiftet prestene hans klær, iførte ham hvite gevanter og ga ham sakramentet. Et par timer senere sa han sine siste ord: «Ære være Gud for alle ting» og overga sin sjel til sin skaper. Dette var på festen for Korsets Opphøyelse, den 14. september 407.