Den hellige Baldvin av Rieti ( -1140)

Den hellige Baldvin (Baldwin, Balduin; lat: Balduinus; it: Baldovino, Balduino; fr: Baudouin) ble født på 1000-tallet i Italia. Han var sønn av grev Berardo X av Marsi og bror av Rainaldo, abbed av Montecassino og kreert til kardinal i 1138 av pave Innocent II (1130-43).

Baldvin ble cisterciensermunk (Ordo Cisterciensis – OCist) i Clairvaux i Frankrike under den hellige Bernhard, og han ble en av grunnleggerens kjæreste disipler. Bernhard sendte ham i 1130 tilbake til Italia for å presidere som abbed for det gamle klosteret San Matteo sul Lago ved innsjøen Montecchio, en time fra Rieti nordøst for Roma. Der møtte han mange vanskeligheter, og Bernhard trøstet og oppmuntret ham med et brev (Ep. CCI), som kanskje ble skrevet året etter.

Baldvin døde i 1140 i Rieti og ble gravlagt i katedralen der, kanskje av sin medbror Dodone, som var biskop der. Hans relikvier oppbevares i dag under marmoralteret i Capella delle Grazie, mens hans hode oppbevares i et sølvrelikvar som ved store høytider settes på høyalteret i katedralen sammen med andre relikvarer.

I 1701 tillot Rituskongregasjonen et eget officium og en messe fra Communi Abbatum for ham. Hans minnedag er 15. juli, men i Rieti og bispedømmet feires han den 21. august. Samme dag oppgir Bollandistene. Cistercienserne feirer ham den 24. juli, mens han i de cisterciensiske menologiene nevnes den 15. juli. Andre kilder sier at hans dødsdag er 2., 10. eller 11. august. Han er den viktigste skytshelgenen for Rieti. Hans attributt er en hyrdestav.

Baldvin kalles oftest abbed av San Pastore, siden klosteret San Matteo var alt for utsatt for pesten som kom fra det stillestående vannet i Velino, så det ble flyttet nær kirken San Pastore ved Contigliano i territoriet Greccio. Dette klosteret ble offisielt åpnet i 1255 og det nye navnet fortrengte det gamle, San Matteo.