Den hellige Baldus (Baudin, Baud, Bauld) levde på 500-tallet i Gallia (Frankrike). Ifølge den hellige historikeren Gregor av Tours (538-94) hadde han vært «domesticus» og «referendarius» (référendaire), det vil si administrasjonssjef for kong Klotar I (497-561) og hadde hustru og barn.
Etter at han ble enkemann, ble han muligens i 546 valgt til den sekstende biskop av Tours i Neustria, et av de frankiske kongerikene, etter Ingiriosus og Guntarius. Hans omsorg for de fattige var svært stor etter eksempel av den hellige Martin, og han tok gullet som hans forgjenger hadde etterlatt, og delte det ut som almisser til de fattige. Han opprettet mensa canonicarum for presteskapet ved katedralen i Tours.
Etter fem år og ti måneder som biskop døde Baldus rundt 552 og ble gravlagt i basilikaen Saint-Martin i Tours. Hans relikvier ble en gang før 1000-tallet overført til kirken i Verneuil-sur-Indre, deretter til Mariakirken (i dag St. Ursus) i Loches i Loiredalen, hvor han æres og påkalles for regn. Hans minnedag er 7. november og hans navn står i Martyrologium Romanum. Et sted er satt under hans beskyttelse, nemlig Saint-Bauld (37310).