Den hellige Barbarus av Morea og tre ledsagere (d. 362)

Den hellige Barbarus (Barbaros, Barbaruldier) var en soldat og hemmelig kristen i den keiserlige romerske hæren under keiser Julian den Frafalne (Apostaten) (361-63). Under general Bacchus var han med i krigen mot frankerne. Under slaget deltok det en kjempe på frankisk side, i likhet med Goliat fra Det gamle Testamentet. Han provoserte romerne så mye at de til slutt ville sende en av sine menn til å kjempe mot ham.

General Bacchus ba Barbarus om å dra ut mot kjempen. Barbarus ba da i sitt hjerte til den levende Gud, og så dro han ut og beseiret kjempen. Resultatet var at den frankiske hæren flyktet i panikk. Da arrangerte generalen en stor fest og ga ordre om at det skulle ofres til de romerske gudene. Under offeret fikk generalen vite at Barbarus holdt seg borte. Da han spurte ham om grunnen til det, svarte Barbarus at det var fordi han var kristen. Generalen informerte keiseren om dette, og keiseren ga da ordre om at Barbarus skulle underkastes fryktelig tortur.

Selv om han ble grusomt torturert på hjulet, holdt han ut det hele, fredfullt og med et sjeldent mot. Under torturen skjedde mange mirakler, og flere av soldatene som opplevde dem, mottok troen som kristne. Blant dem var general Bacchus samt soldatene Callimachus og Dionysios (Dionysius). De så en engel komme for å helbrede Barbarus som var ødelagt av torturen, og da ga de avkall på sine gamle guder og trodde på Kristus. Alle tre ble da straks halshogd, og etter dem ble Barbatus også halshogd. Dette skjedde i 362.

Deres minnedag er 6. mai. Dette skal ha skjedd i Morea, som er middelalderens navn på den greske halvøya Peloponnes. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at et slag mellom romerne og frankerne skulle foregå i det sørlige Hellas.