| Den hellige Barbatus av Benevento (~612-682) |
Den hellige Barbatus (Barbas: it: Barbato) ble født rundt 612 i landsbyen Vandano i grevskapet Cerreto ved Benevento ved Via Appia, rundt fem mil nordøst for Napoli i Sør-Italia. All informasjon om ham kommer fra en biografi skrevet på 800-tallet, rundt 200 år etter hans død.
Sent på 500-tallet og tidlig på 600-tallet ble Nord-Italia invadert av langobardene, et sentraleuropeisk folk som hadde sluttet seg til arianismen. De sikret seg store deler av Italia og etablerte et hertugdømme som var noe løst tilknyttet deres kongerike i nord, så langt sør som Benevento. De ødela de eksisterende bispedømmene. Men innen 660-tallet hadde elementer fra katolisismen krøpet inn i arianismen til i det minste noen av de arianske herskerne. Hertug Grimoald av Benevento benyttet anledningen da det oppsto en krangel mellom den avdøde kong Aribert Is sønner til selv å gripe makten som konge.
Barbatus studerte i Benevento og så snart han nådde kanonisk alder, ble han presteviet. Han begynte sin prestetjeneste i Morcone ved Benevento. Der prekte han mot folkets usedelighet og møtte stor motstand, slik at han til slutt ble kalt tilbake til Benevento. Der fant han snart ut at selv de nominelle kristne i hertugdømmet, inkludert Grimoalds sønn Romuald, som hadde overtatt som hertug da faren erklærte seg som konge, var hensunket i overtro, inkludert tilbedelse av en gullslange. Barbatus prekte utrettelig mot disse mislighetene og ba og fastet like utrettelig for omvendelsen av folket, som var likegyldige.
Suksessen kom i 663 da kong Grimoald slo tilbake en invasjon fra øst ledet av keiser Konstans II (641-68), Han tilskrev suksessen til erkeengelen Mikael, hvis helligdom på Monte Gargano lå i hertugdømmet Benevento, og han gjorde ham til skytshelgen for sitt kongerike og sin nasjon. Barbatus hadde forkynt at seieren ville bli hans og var nå i stand til å overbevise folket. Han fikk gullslangen smeltet om til en kalk og felte et hellig tre som også hadde figurert i overtroiske ritualer.
Biskop Hildebrand av Benevento døde mens Keiser Konstans II beleiret byen i 663, og presteskap og folk valgte Barbatus til hans etterfølger. Han ble bispeviet den 10. mars 663. Som biskop arbeidet han i nitten år for å fullføre det rehabiliteringsarbeidet som han hadde begynt i Benevento som prest. Han klarte å utrydde hedensk praksis i hele hertugdømmet. Han deltok på konsilet som ble holdt i Roma i påsken 680 av den hellige pave Agatho (678-81), og deretter på det sjette økumeniske konsil (Konstantinopel III) (680-81), som fordømte monoteletismen.
Barbatus døde den 29. februar 682 i Benevento, 70 år gammel. Hans relikvier ble i 1687 plassert under høyalteret i katedralen i Rieti. Hans minnedag er 19. februar og hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans attributt er en bispestav.