Den hellige Barlaam ble født i Syria på 200-tallet. Han var analfabet og arbeidet som arbeider i en landsby nær Antiokia. På denne tiden ble kristne fortsatt forfulgt, og på grunn av sin modige erklæring av sin tro, ble Barlaam ført for en dommer. Men han nektet å mildne sin nidkjærhet for Kristus. Da ble han pisket og deretter strukket på det grusomste på pinebenken inntil alle lemmer var gått ut av ledd.
Ingenting av dette fikk Barlaam til å fornekte sin tro. Dommeren mente at han lett kunne narre en analfabet av en kristen, så han ga sine tjenestemenn til å sette opp et alter til hedenske guder og gjøre opp ild på det. Deretter ble Barlaam brakt opp fra fangehullet. Røkelse ble lagt i hånden hans, og den ble stukket inn i flammene på alteret. Dommerens plan var å få Barlaam til å trekke til seg hånden i smerte og dermed miste røkelsen i flammen på alteret, slik at han tilsynelatende ofret til hedenske guder.
Men Barlaam visste hva som foregikk. Ikke på noe punkt viste han svakhet, men skuffet sine torturister ved å holde hånden fullstendig i ro inntil den hadde brent helt opp. Da ble han ført bort og drept. Dette skjedde i Antiokia rundt år 304, og ikke i Caesarea i Kappadokia, som det står i Martyrologium Romanum. Hans minnedag er 19. november. Han kalles også Barlaam av Caesarea, og hans minne er bevart gjennom en preken til hans ære av den hellige Basilios den Store. Den hellige Johannes Krysostomos holdt en lovtale til hans ære. En kirke er viet til ham i Antiokia.
Den hellige Romanus av Caesarea, som feires den 18. november, skal ha lidd martyrdøden sammen med den hellige Barula, som skal ha vært en syv år gammel gutt. Men ingenting er med sikkerhet kjent om ham. Forskerne mener at det er sannsynlig at han i virkeligheten var den syriske martyren Barlaam (eller muligens Bralatha eller Baralaha) som senere ble assosiert med Romanus. Dette er nesten sikkert Barlaam av Antiokia. Den mest kjente hellige Barlaam feires sammen med Josafat (Joasaf), men de er fiktive skikkelser fra en from roman.