Den hellige Barsimaeus (Barsamja, Barsamya, Barsimos, Barsimaios, Barsaumas, Barses) var biskop av Edessa i Mesopotamia (i dag Urfa i Sørøst-Tyrkia) [kilden santiebeati.it sier Edessa i Osroene]. Historien forteller at han var byens tredje biskop fra den hellige apostelen Judas og at han led martyrdøden i 104/105 eller 112 under keiser Trajan (98-117). Men dette er en teori man for lengst har oppgitt. Antakelig levde og virket han midt på 200-tallet og etterfulgte Palut som biskop av Edessa.
Hans acta forteller at han ble arrestert rett etter henrettelsen av den hellige martyren Sharbel (Sharbel), som Barsimaeus hadde døpt. Barsimaeus' acta er en fortsettelse av Sharbels. De forteller at arrestasjonen utløste protester i befolkningen. Derfor så dommeren Lysinas seg tvunget til å holde Barsimaeus lenge i fengsel i stedet for å henrette ham. Under rettssaken nektet Barsimaeus standhaftig å adlyde keiserens offerdekret. Idet man forberedte seg på å starte torturen av Barsimaeus, kom det et nytt dekret til Edessa som opphevet det forrige og ga ordre til at kristne ikke lenger skulle forfølges. Ved sin løslatelse ble Barsimaeus mottatt av den begeistrede folkemengden og feiret som «forfulgt bekjenner» og venn av Sharbel.
Bortsett fra Barsimaeus' akter, som trolig oppsto mellom 360 og 390, er den prekenen om Sharbel og Barsimaeus som ble skrevet rundt 500 av Jakob av Sarug det eneste litterære bevis på en kult for Barsimaeus. Også i de syriske helgenkalenderne opptrer han sjelden, der blir han minnet den 8. oktober (påvisbar fra 932). Ettersom Barsimaeus' acta ikke nevner noen dato, er opprinnelsen til denne tradisjonen uklar. I den greske helgenkalenderen, og også i nyere tid i den latinske, nevnes han den 29. eller 30. januar. Dette henger åpenbart sammen med Sharbels minnedag den 29. januar, som på sin side også er av ukjent opprinnelse. Noen kult for Barsimaeus som martyr kan ikke påvises.