Den salige Bartolomeus (it: Bartolomeo) ble født i eller like etter år 1400 i Fermo i regionen Marche i Midt-Italia. Han sluttet seg til en kongregasjon som ble kalt Apostolini («Apostlene av det fattige liv») og ble en apostolino i kirken Santa Maria Piccola i Fermo. Fra 1432 bodde han i Recanati, hvor han grunnla en kommunitet av apostolini i kirken San Giovanni i Pertica. Han blir ofte kalt Placidus (it: Placido) av Recanati. Bartolomeus ble etter 1452 vikar eller åndelig far for den religiøse kommuniteten, som i 1496 skulle bli forent med kongregasjonen ved San Barnabà i Milano.
Bartolomeus var en ordensmann av stor hellighet. Han døde i de første månedene av 1473. Ved hans grav skjedde det utallige mirakler, som ble omhyggelig skrevet ned. Disse nedtegnelsene konstituerer i sin kompleksitet en regulær helligkåringsprosess. Bartolomeus' relikvier har gjennomgått flere translasjoner, og senere ble kirken ombygd og fikk navnet Placido, og dette navnet har den alltid hatt siden.
Bartolomeus' minnedag er 5. juni. Pave Pius VII (1800-23) skal ha gitt tillatelse til en messe og et officium, noe som tilsvarer en saligkåring, men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens bok Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle salig- og helligkåringer mellom 1588 og 1999. Han kalles Bartolomeus av Fermo eller Placidus av Recanati.