Den hellige Basilides av Roma og tre ledsagere (d. ~303)

De hellige Basilides, Cyrinus (Quirinus), Nabor og Nazarius var ifølge den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum romerske soldater som utmerket seg gjennom fødsel og tapperhet. Men da de forkynte den kristne lære for keiser Diokletian (284-305), ble de grepet av byprefekten Aurelius, og da de ikke ville ofre til de romerske gudene, ble de kastet i fangehullet. På deres bønn ble det plutselig opplyst av et himmelsk lys. Beveget av denne mirakuløse hendelsen omvendte soldatene fengselsmesteren Marcellus sammen med mange andre til den kristne tro.

Da de deretter også standhaftig bekjente sin tro for Diokletians medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ble de pisket med skorpioner og på nytt kastet i fangehullet. Til slutt led de martyrdøden ved å bli halshogd, og deres legemer ble kastet til villdyrene, som imidlertid ikke rørte dem. Etter det gravla de kristne dem med stor ærbødighet. Dette skjedde rundt år 303. Basilides ble gravlagt i Lori ved den tolvte milesteinen ved Via Aurelia, seks kilometer utenfor byen. Han ble minnet i gamle romerske kalendere.

I 1969 ble deres minnedag fjernet fra kalenderen og kulten stanset, siden det var snakk om en sammenblanding av tre forskjellige martyrgrupper som var knyttet sammen gjennom uhistoriske akter. Av de fire minnes Martyrologium Romanum nå bare Basilides blant helgenene den 12. juni.

Feiringen den 12. juni var i virkeligheten en sammensmelting av tre separate feiringer på samme day: begravelsen av Basilides av Roma ved Via Aurelia, translasjonen til Via Appia av relikviene av den hellige Quirinus av Siscia og vigslingen av basilikaen for de milanesiske martyrene Nabor og Nazarius ved Via Aurelia. Basilides kan være identisk med den romerske martyren Basilides av Roma som feires den 10. juni sammen med de hellige Tripos og Mandal. I en gammel reiseguide til de romerske martyrenes graver nevner et gravkapell for denne martyren Basilides ved Via Aurelia.

I år 765 var den hellige biskop Chrodegang av Metz (ca 712-66) i Roma for å hente dyrebare helgenrelikvier til sine grunnleggelser i Austrasia, blant annet relikviene av Nazarius og Nabor. Til Gorze brakte han relikviene av den hellige Gorgonius og til Laurisheim (Lorsch) relikviene av Nazarius. Relikviene av Nabor brakte han den 24. august 765 til Hilariacum eller Nova Cella ved Mosel i bispedømmet Metz, og dette klosteret ble deretter kalt Saint-Nabor, og rundt klosteret oppsto den byen som i dag heter Saint-Avold (forvansket fra Saint-Nabor) i departementet Moselle i regionen Lorraine. Ved alle disse høytidelige translasjonene var det et enormt folkeoppbud, og valfartene kom helt fra Vogesene.

Nabor ble æret i Alsace fra begynnelsen av 700-tallet, for i den hellige Odilias (ca 660-ca 720) testamente fra år 708 nevnes et Praedium ad S. Naborem. Dette er landsbyen Saint-Nabor, som ligger ved foten av St. Odilienberg og tidligere tilhørte domkapitlet i Strasbourg. De øvriges levninger befinner seg i Milano, hvor de i 1581 ble skrinlagt av den hellige Karl Borromeus (1538-84) og i 1608 ble brakt til et eget kapell.