Den hellige Basilides av Alexandria (d. 205)

Den hellige Basilides ble født en gang på 100-tallet og var offiser i den egyptiske prefektgarden i Alexandria i Egypt. Mens forfølgelsene under keiser Septimus Severus (193-211) pågikk, var han blant noen hedninger som ble undervist i den kristne tro av den kristne filosofen og teologen Origenes (185-254), som senere ble fordømt som kjetter.

Blant Basilides' oppgaver var å føre dømte personer til stedet hvor de skulle tortureres. Under forfølgelsene ble også den hellige jomfruen Potamiaena arrestert i 202. Hun ble dømt til døden og overlatt til Basilides, som førte henne til henrettelsen sammen med hennes mor, Marcella. Han behandlet henne imidlertid med omtanke og vennlighet og beskyttet henne mot menneskemengden. Hun takket ham for hans høflighet og sa til ham at når hun var død, ville hun bønnfalle Gud i himmelen på hans vegne. Hun sa også at hun snart ville betale ham tilbake for hans vennlighet.

Basilides regnet seg deretter som kristen og erklærte dette åpent, til tross for sine medsoldaters vantro spott. Han ble da arrestert og best om å avlegge en ed foran avgudsbildene. Da han nektet og sa at han var kristen, ble han satt i fengsel. Han fortalte de andre kristne som besøkte ham, at han hadde sette Potamiaena i en visjon og at hun hadde satt en krone på hans hode. Han ble døpt i fengselet og mottok eukaristien, og dagen etter led han martyrdøden ved halshogging.

Det skjedde i Alexandria i 205. Hans minnedag er 30. juni (kilden Infocatho skriver 21. juni) og hans navn står i Martyrologium Romanum. Martyren Potomiaena, hennes mor Marcella og de hellige Plutark, Heron (Hero), to ved navn Severus og Rhais (Herais) minnes i Martyrologium Hieronymianum den 28. juni. Historien om Potamiaenas forbønn hos Gud for Basilides, hentet fra den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesareas (ca 260-340) De martyribus Palestinae («Martyrer i Palestina»), er et av de første bevisene fra de første kristne århundrer på Kirkens tro på de helliges forbønn.