Den hellige Basolus (fr: Basle) ble født rundt 555 i Limoges i Frankrike. Han startet sin karriere i hæren, men etter noen få år som soldat følte han seg kallet til et religiøst liv. I sin søken etter veiledning foretok han en pilegrimsreise til den hellige Remigius' skrin i Reims, og han ble sendt av erkebiskopen til det nærliggende klosteret Verzy i Champagne.
Basolus var en eksemplarisk munk, trofast både mot regelens ånd og bokstav, men etter en stund forsto han at han trengte større ensomhet. Med abbedens samtykke flyttet han til en isolert celle på toppen av en høyde i nærheten med utsikt over Reims. Der levde han de resterende førti årene av sitt liv. Der trakk han til seg flere disipler, inkludert den hellige Sindulf, som nevnes sammen med ham i Martyrologium Romanum.
Mange mirakler ble tilskrevet Basolus. En historie, som med små variasjoner fortelles om flere helgener, uten tvil for å udødeliggjøre ideen om at et bestemt stykke land var hellig og skulle forbli i Kirkens hender, sier at greven av Champagne var ute på jakt i nærheten og jaget et villsvin i retning Basolus' celle. Da dyret tok tilflukt i foldene til hans munkedrakt, bråstoppet hundene og nektet å komme nærmere. Greven var så imponert at han ga Basolus et stort stykke land.
Basolus døde rundt 620. Hans minnedag er 26. november og hans navn står i Martyrologium Romanum. Det er bevart tre korte biografier om ham.