Den hellige Bassus (it: Basso; fr: Basse) var biskop i regionen Côte d'Azur i det sørlige Gallia og feiret i Nice (it: Nizza). På grunn av sin kristne tro led martyrdøden omkring 250 under keiser Decius (249-51) ved først å bli brent med rødglødende jern før han fikk kroppen gjennomboret av to enorme nagler. Hans minnedag er 5. desember og hans navn står i Martyrologium Romanum.
Men han er en kontroversiell helgen. Hans navn ble satt inn i Martyrologium Romanum først i 1583 da det ble revidert av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker. Før den tid var han ignorert i området og sto ikke på listen over biskoper av Nice. Da de lærde fant en St. Bassus, biskop av Nicaea, ukjent på listen over biskoper av Nikea i Bitynia (nå Tyrkia), konkluderte de med at han var biskop av Nicaea ved elven Varo, det vil si Nice.
Men andre lærde var uenige i dette, ettersom de to eksisterende «lidelseshistoriene» som ble samlet rundt 1350, snakket om proceres Asiae, derfor er det mer trolig at han var biskop av Nikea i Bitynia og ble drept i 251 eller 253 under keiserne Decius eller Valerian (253-60).
Den stadige usikkerheten om relikviene og kulten som var spredt i mange italienske byer på Adriaterhavskysten, spesielt Cupra Marittima, som mener at de har Bassus' legeme, særlig autentisiteten til disse relikviene, synes det som om den Bassus som æres i Italia, må identifiseres med martyren Dasius fra Dorostero, også kalt Basso. Deler av hans relikvier ble overført til Ancona, og derfra ble kulten spredt langs Adriaterhavskysten, som til Cupra Marittima, Termoli, Fermo, Ascoli Piceno og til Malamocco i Venezia.
Imidlertid har det i Nice, spesielt fra 1600-tallet, utviklet seg en utbredt kult for Bassus, biskop og martyr, og i 1922 ble han utropt til andre skytshelgen for byen og bispedømmet.